Hit kom de først

FØRST: Funn fra ildsteder som er 10000 ? 11000 år gamle viser at de første Helgelendingene slo seg ned på Mohalsen på Vega.

FØRST: Funn fra ildsteder som er 10000 ? 11000 år gamle viser at de første Helgelendingene slo seg ned på Mohalsen på Vega. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Sjekk hvor de første helgelendingene slo seg ned.

DEL

Helgeland har vært befolket i 10-12 000 år. Men hva vet vi om de første som kom hit?

– De kom sørvestfra, fra «Nordsjøkontinentet», der det var tørt land på denne tida, sier Birgitta Berglund. Hun er arkeolog og professor ved NTNU, seksjon for arkeologi og kulturhistorie, og hun har gravd mye og lenge i Helgelands historie. Bokstavelig talt.

– De brukte flint som de fant i drivisen, til råmateriale for harde redskaper som kniver og pilspisser. Man har ment at folk også kom tidlig nordfra til Helgeland, men at de brukte grovere materiale av bl.a. kvartsitt til redskaper. Dette synet har man nå gått i fra og man mener nå ulikheten skyldes ulik tilgang til råstoff.

– Når bosatte de seg på Helgeland?

– Vi har funn fra ildsteder som er 10000 – 11000 år gamle, på Mohalsen på Vega og i Fagervika i Leirfjord. Resultatene har vi fått ved å datere trekull fra ildstedene radiologisk med hjelp av C14-metoden.

– Hvor bodde de?

– Landet var presset ned av isen under siste istid. Da isen forsvant hevet landet seg, først raskt og siden langsommere. Landhevingen er fortsatt i gang. Dette gjør at vi finner de eldste boplassene på høye nivåer i landskapet. De eldste boplassene på Vega og i Leirfjord ligger 80-85 m over havet. Boplassene lå nær sjøkanten. Der var maten. På Torget i Brønnøy har vi funnet tufter i rullesteinsområder som ligger 100-105 m over havet og der folk kan ha bodd. Det er nær den marine grense, altså så høyt som havet gikk. Hvis folk holdt til der så tidlig som området hadde blitt tørt land, må de ha vært før de daterte ildstedene på Vega og i Leirfjord var i bruk. Rullesteinsområdene var tørre, og det var lett å kaste opp en grop i dem der man kunne søke skydd.

– Hva slags bolig hadde de?

– De kan ha brukt hvalbein som reisverk og kledd dem med selskinn, mose og torv, men det er få spor igjen av disse materialene. Dette materialet overlever ikke. Boligene var runde og hadde ildsted.

– Hvordan var klima og levekår?

– Det var ganske kjølig. De hadde bruk for skinnklær. Og det var ikke mye vegetasjon. Det var ikke så lenge siden isen forsvant. De kan ha gravd seg ned mellom rullesteinene for å finne ly for vinden og samtidig beholde oversikten for å se etter dyr.

– Hva levde de av?

– Seljakt var viktig. Fra selen fikk de kjøtt å spise, skinn til klær og annet utstyr og tran som de brukte til lys og varme. I rullesteinsområdene finnes små groper som nok har vært til oppbevaring av mat. Jeg tror de hadde det reint og ryddig der det var nødvendig, men det var kanskje ikke like ryddig overalt etter dagens mål. Det var nok mye lukt. Viktig mat ellers var nok fisk, sjøfugl og skjell. Mye av båtmaterialet besto av selskinn. På helleristningsfeltet på Røøya ved utløpet av Vefsnfjorden finnes en slik båt.

– Hvor lenge varte dette befolknings- og bosettingsmønsteret?

– Det er kanskje ikke helt slutt ennå? Jeg mener da i den forstand at kysten og ressursene der fortsatt er en bærebjelke på Helgelandskysten. Tuftene i rullesteinsområdene kunne nok eksistere som fangstplasser fram til for et par tusen år siden, men da i lavereliggende områder. Klimaet forandret seg, det blir mer land og nye materialer til redskaper ble tatt i bruk. Etter hvert begynte folk å holde husdyr og dyrke jord.

– Hva kan vi lære av de første helgelendingene?

– For eksempel å være nysgjerrige og gjøre nye ting. Men også hvordan en kan utnytte mulighetene og klare seg med lite, med enkle materialer og verktøy. De brukte ikke bare det beste ved dyret, de brukte alt. Fortsatt er folk ved kysten flinke til å klare seg med lite og utnytte det godt. Nærheten til havet har alltid vært viktig på Helgeland

Artikkeltags