Frykter legemangel i distriktene

UTFORDRENDE: Fjerning av turnusordningen blir utfordrende for distriktene, tror Ellen B. Pedersen som selv har sittet i turnusrådet. (Foto: Vidar Ruud, ANB)

UTFORDRENDE: Fjerning av turnusordningen blir utfordrende for distriktene, tror Ellen B. Pedersen som selv har sittet i turnusrådet. (Foto: Vidar Ruud, ANB)

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Helsedirektoratet foreslår å fjerne dagens ordning med turnuspraksis for nyutdannete leger. Det gjør at mange nå frykter legemangel i distriktene.

DEL

Staten sliter med å administrere dagens turnusordning, hvor det er langt flere søkere enn turnusplasser. Bakgrunnen for dette er at ordningen er attraktiv også for leger utdannet i EØS-området. På grunn av fri flyt av arbeidskraft innen EØS kan nyutdannete herfra søke seg til Norge så lenge de behersker norsk.

Staten har forpliktet seg til å gi alle som søker om det turnusplass. Dette er blant annet utfordrende fra et etisk ståsted. Norge ønsker ikke å bruke utdannet helsepersonell fra ressurssvake land som selv trenger helsepersonell.

Distriktene taper

I et nytt forslag fra Helsedirektoratet foreslås det å legge ned dagens ordning, og isteden etablere en toårig periode hvor legene har en såkalt nybegynnerstilling. I motsetning til dagens turnusordning hvor legene blir plassert ut til de ledige turnusplassene, skal legene selv søke på nybegynnerstillingene. Det er dette som gjør at distriktene frykter de blir taperne i kampen om legepersonell.

Ellen Birgitte Pedersen (bildet) har sittet i turnusrådet, og er selv fastlege på Myre i Øksnes kommune. Hun sier den nye ordningen blir utfordrende for distriktene.

– Vi er redd for at nyutdannete leger istedenfor å søke seg til distriktene står i ventekø for å få plass på et større sted, sier Ellen B. Pedersen. For å få legelisens må nybegynnertjenesten gjennomføres, og det er allerede i dag flere som heller står i ventekø enn å ta turnustjeneste i distriktet.

– Vi frykter at det blir verre enn i dag hvis kandidatene selv skal søke seg plass, sier Pedersen. Og det er Nord-Norge som vil bli den store taperen.

– Nå er det viktig at vi i nord jobber for å sikre at grunnleggende tiltak er på plass. For eksempel må vi gjøre arbeidsplassene her attraktive, og at det er gode veiledere til stede, sier hun.

– Vil samhandlingsreformen bidra til å øke attraktiviteten?

– Ja, det kan den helt klart. Økt samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene, faglig samarbeid, og muligheten til å gjøre noe annet enn bare sitte på kontoret og ta imot pasienter vil helt klart være med og friste, mener Pedersen.

Ønsket seg nordover

I forslaget som nå er ute på høring er det blant annet foreslått å øke perioden legen arbeider i kommunehelsetjenesten fra et halvt til ett år. Det syns Pedersen er svært positivt.

Ellen Birgitte Pedersen er selv fra Laksevåg i Bergen, og ville ikke flyttet sørover igjen for noe.

– Hva var det som fikk deg til å flytte nordover?

– Jeg kjente ikke Nord-Norge spesielt godt, og ønsket meg nordover i turnustjeneste for å lære mer. Når jeg først kom hit fant jeg kjærligheten, og da var det gjort, smiler hun.

Artikkeltags