For få hender hindrer vekst

HEMMER VEKST: Mangel på kompetent arbeidskraft hindrer vekst i Nord-Norge, sier regiondirektør i Sparebank1 Nord-Norge, Hanne Nordgaard. (Foto: Nils Inge Lorentsen)

HEMMER VEKST: Mangel på kompetent arbeidskraft hindrer vekst i Nord-Norge, sier regiondirektør i Sparebank1 Nord-Norge, Hanne Nordgaard. (Foto: Nils Inge Lorentsen)

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Nord-Norge mangler arbeidskraft.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Bedriftene i Nordland har behov for 2.425 flere ansatte, men har problemer med å finne arbeidssøkere med de rette kvalifikasjonene.

Det er særlig i helsesektoren og i ingeniøryrkene at mangelen er størst, viser tall fra NAV.

Men også mangel på fagarbeidere, som elektrikere, snekkere og rørleggere, kan hemme veksten i Nord-Norge, sier regiondirektør Hanne Nordgaard i Sparebank1 Nord-Norge.

Ifølge bankens konjunkturbarometer er det tidenes investeringsvilje i landsdelen, og veksten i Nord-Norge er større enn ellers i landet.

Men dette vil avta fra neste år, tror Menon Business Economics og Bedriftskompetanse AS som har laget årets konjunkturbarometer for banken.

Og årsaken til at veksten vil avta, både i næringslivet og i privat forbruk, er at både det offentlige og privat næringsliv sliter med å skaffe seg arbeidskraft med riktig kompetanse.

– Det er oljenæringen som trekker nordover og skaper store forventninger i landsdelen. Det skaper et todelt næringsliv som gir andre næringer enn olje- og gass store utfordringer, sier Nordgaard.

Rivalisering

– Trenden med mangel på arbeidskraft vil fortsette også etter 2014, og vi ser allerede rivalisering mellom oljenæringen og andre næringer, og mellom offentlig sektor og annen virksomhet. Årsaken er at vi i mange år har eksportert ungdommen ut av landsdelen. Det gjør at vi har relativt sett flere eldre i Nord-Norge enn ellers i landet og dermed behov for flere helsearbeidere i offentlig sektor som skal ta seg av de eldre, sier Nordgaard.

Konjunkturbarometeret viser stor optimisme i næringslivet i Nord-Norge. Men det er en optimisme som Nordgaard tror vil avta etter hvert. For den er basert på at det er folk nok til å sørge for den veksten alle forventer.

– Det er mangel på ingeniører, men det er først og fremst fagarbeidere som bedriftene sier de mangler. 73 prosent av bedriftene sier de ikke har nok fagarbeidere, sier Nordgaard.

Hun mener bedriftene må ta noe av skylda selv for at de ikke klarer å skaffe seg de rette folkene. Altfor mange bedrifter har ikke lærlinger.

– Bedriftene må bli flinkere til å sikre sin egen vekst, sier Nordgaard.

Fordel med utdanning

Nå er det rundt 3.000 helt arbeidsledige i Nordland. Likevel finner ikke bedriftene den arbeidskraften de har behov for, sier fylkesdirektør Kjell Hugvik i NAV Nordland.

– Det er rekrutteringsproblemer i 45 av om lag 240 yrker det lyses ut stillinger i. Vi ser at det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i en stor andel yrker med høgskole-/universitetsutdanning, praktiske håndverksyrker med fagutdanning og yrker i industrien som krever fagbrev. Det er helt klart en fordel å tenke på utdanning hvis man er arbeidssøker i dag, sier Hugvik.

De mest etterspurte yrkene i Nordland i 2013 er:

Yrker med universitets- og høgskoleutdanning: Sykepleiere, leger, psykologer, ingeniører (elektro, bygg og anlegg), sivilingeniører, før- og grunnskolelærere

Praktiske håndverksyrker med fagutdanning: Helse- og omsorgsarbeidere, tømrere, snekkere, rørleggere, elektrikere, kokker, servitører, lastebil- og vogntogførere

Praktiske yrker i industrien med fagbrev: Sveisere, platearbeidere, bilmekanikere, automatikere, overflatebehandlere, betongarbeidere mv.

– Kombinasjonen av lav yrkesdeltaking og drop-out fra videregående skole i fylket bidrar til å øke etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft i Nordland, sier Kjell Hugvik.

– I Nordland har vi i dag om lag 30.000 personer i aldersgruppen 16-67 år som står helt eller delvis utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Både av hensyn til den enkelte og behovet for arbeidskraft er det helt avgjørende at vi framover klarer å få til et mer inkluderende arbeidsliv, slik at flere av disse kan komme i arbeid og aktivitet, sier Hugvik.

Artikkeltags