Folkets bru åpnet

Artikkelen er over 15 år gammel

9. august 2003 går inn som den største dagen i Sundøyas historie. Et par tusen mennesker var med på å feire nybrua, som vil stå som et sterkt symbol på sundøyfolkets stahet og samhold.

DEL

Folket på Sundøya og andre som trodde på brua ga aldri opp, og lørdag sto den klar til bruk. Et flott byggverk til en totalkostnad på 176 millioner kroner. I dag bor rundt 160 mennesker på øya, men det skal bli flere håper og tror optimistiske sundøyværinger.

Fra fjern og nær

Tre statsråder, fylkesmann, fylkes- og kommunalpolitikere, innbudte gjester og en stor mengde folk fra Leirfjord og nabokommunene var til stede. Mennesker med røtter fra Sundøya kom fra store deler av landet og fra Amerika for å delta i den store markeringen.

Pågangsmot

I sine hilsningstaler understreket mange betydningen av sundøyfolkets utrettelige pågangsmot og evnen til aldri å gi opp. Uten dette motet, stor stahet og enormt samhold om brusaken, ville det aldri vært bygget noen bru. Gjennomføringen av brua til Sundøya er også et symbol på politisk troverdighet, mente flere av de som hadde ordet.

– Det var tidligere samferdselsminister Kjell Opseth som lovte at Sundøya skulle få sin egen bru. Det skjedde under åpninga av Helgelandsbrua. Senere opplevde vi opp- og nedturer, sa ordfører Oddvar Sjursen under sin hilsning til den store folkemassen på fastlandssida av brua.

Endelig penger

Han viste til at Opseth har hatt fem ministre etter seg i stolen og at det først var under Terje Moe Gustavsen at det ble fart i saken igjen. Under hans periode ble det vedtatt at staten skulle gå inn med 60 prosent av kostnadene, og fylke og kommune kom med i et stort spleiselag.

– Kontrakt om bygging ble tegnet 5. januar 2001. I dag er brua ferdig og vi kan glede oss over det, sa Sjursen blant annet.

Seigliva optimister

Tidligere vegsjef Arne Løvmo har vært sterkt engasjert for at Sundøya skulle få sin bru, og han mente denne augustdagen var en gledens dag for Sundøya, Leirfjord, Nordland og hele distriktsnorge.

– Nå kan vi endelig åpne Norges mest omtalte og kanskje også Norges mest utskjelte bru, i et distrikt med landets mest seigliva bruoptimister, slo han fast til applaus fra forsamlingen.

Gode budbringere

Folket fikk høre at Leirfjord kommune og sundøyværingene hadde hatt gode budbærere som hadde evner som misjonærer, frontkjemperne, døråpnere og som var gode ambassadører for saken. De har vært sta, og krevd at politiske løfter skulle holdes.

Om noen av frammøtte politikere noen gang hadde vært i mot bygging av Sundøybrua, hadde de ganske sikkert endret mening nå. Alle som stilte, uansett hvem de representerte, roste hele prosjektet og alle som har stått bak.

Nå er tida kommet for å glemme de negative bru-opplevelsene. Nå skal folket på Sundøya se framover og utnytte nye muligheter.

Barn og unge

Og nettopp satsingen på barn og unge på Sundøya kom klart fram under åpningseremonien. Her var bygdas fire avgangselever i ungdomsskolen valgt til å klippe over snora, mens resterende barn og unge fra skole og barnehage sto i fremste rekke. Sammen med dem sto også sju voksne søstre, med pikenavnet Nersund. Alle stilte i Nordlandsbunad og satte et fintpregpå seremonien.

Etter den offisielle åpninga på fastlandssida, var det marsj over brua til musikk fra skolekorpset.

På Sundøy-sida var det ny seremoni ved avduking av en bauta. Hva som skjulte seg under dekket visste svært få. Heller ikke samferdselsminister Torill Skogsholm og hennes forgjengere, Kjell Opseth og Terje Moe Gustavsen. De tre fikk likevel oppgaven med å avdekke bautaen sammen med barna fra Sundøya.

Spente tilskuere kunne snart få se at bautaen var en stein med ei plate der alle barnas navn var inngravert. Torill Skogsholm leste opp navnene og for ettertida kan folk lese at det var Sundøyas barn som åpnet brua den 9. august 2003.

Bevisst

– Vi satser bevisst på barna under denne markeringa for å vise at vi ser på dem som framtida for Sundøya og Leirfjord, sier ordfører Oddvar Sjursen.

Han har stor tro på at brua skal gi mange positive ringvirkninger og ikke minst at ungdommen vil bli boende på Sundøya.

Artikkeltags