Feirer fødselsdag ved historisk alter

FØDSELSDAG 
I DET FRI: 
Andre pinsedag gjenåpnes kirkeruinene på Tilrem med en gudstjeneste på kirkas fødselsdag. Prost Even Borch gleder seg til gudstjeneste på historisk jord. (Bilder: 
Sigfrid Hagerup)

FØDSELSDAG I DET FRI: Andre pinsedag gjenåpnes kirkeruinene på Tilrem med en gudstjeneste på kirkas fødselsdag. Prost Even Borch gleder seg til gudstjeneste på historisk jord. (Bilder: Sigfrid Hagerup)

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

– Pinsen regnes som kirkas fødselsdag. Sånn sett passer det godt å holde gudstjeneste i det som kanskje var den første kirka på Helgeland, sier prost i Brønnøy, Even Borch.

DEL

Vi befinner oss i kirkeruinene på Tilrem, ruinene som er atskilt med et brunt gjerde fra resten av det grønne kulturlandskapet. Norges nordligste middelalderruiner. Andre pinsedag blir det gudstjeneste og høytidelig åpning av ruinene etter at et omfattende konserveringsarbeid er ferdig. Akkurat her.

– Jeg synes det blir veldig spennende å holde gudstjeneste her, da får vi linjene i historien mye tydeligere fram. I dag skjer alt så fort i rundt oss, og det blir desto mer viktig å ha de lange linjene med oss. For å vite at vi står støtt, og hva vi står på, mener Even Borch.

Historisk hemmelighet

For tre år siden var kirkeruinene i så dårlig stand at Riksantikvaren grep inn. Det som før hadde vært murene på kirka, manglet bindemidler, og framsto delvis som ei steinrøys. Høsten 2006 ble ruinene rensket for mold, gress, torv og vegetasjon, og våren 2007 startet selve konserveringsarbeidet. Det er dette arbeidet som nå er ferdig.

– Det er her i koret i kirka at mesteparten av restaureringen har skjedd, sier Even Borch, og viser steinmurene som nå har blitt stabilisert.

– Og hvis vi fortsetter med å avdekke skipet, så avdekkes sikkert et enda større område enn det vi ser i dag, legger han til. For kirkeruinene på Tilrem er et aldri så lite mysterium for historikerne. Eller St. Knuts kirkeruin, som de også kalles.

Tilfellet Tilrem

– Jeg kaller de for kirkeruinene på Tilrem. Navnet St. Knuts bygger på skrifter som antok at kirka lå i et område kalt Harm. Kirka er forsvunnet i dag, og den kan like så godt ligge i Velfjorden. Fagfolk sier også at det er usikkert om dette virkelig er St. Knuts kirkeruiner, forklarer Borch.

– St. Knut var en dansk helgen, på linje med Olav den hellige i Norge. Hvorfor han skulle få ei kirke her på Helgeland er også et mysterium, legger han til. Men det historikerne er rimelig sikre på, er at ruinene stammer tilbake til et sted mellom 1030 og 1240. Sannsynligvis ble kirka reist som ei privatkirke for storgården Tilrem, men den var ikke i bruk lenge. Etter en hundre års tid startet forfallet. Med tida ble kirka gjemt under en forhøyning, helt til 1934 da Einar Høvding oppdaget ruinene og startet avdekkingsarbeidet. Andre pinsedag settes foreløpig siste punktum for kirkeruinenes historie.

Slekters gang

– Grunnmønsteret i kirka er det samme; foran har du koret og alteret, med skipet der menigheten satt lenger bak. Det var en døråpning mellom på den tida, og menigheten kunne bare ane hva som foregikk der framme ved alteret, forteller Borch.

– Hvorfor er det viktig å bevare ruinene?

– For folk med røtter herfra må det være spesielt å vite at i fortida for 15 - 20 generasjoner siden, har folk blitt døpt, giftet seg, og blitt båret til grava akkurat her. De siste åra har ruinene blitt brukt til både dåp og vielser, og vi har også hatt gudstjeneste her 2. pinsedag. I år har vi også med oss en liten gutt som skal bli døpt, og nå som det har blitt så fint her, ligger det enda bedre til rette for sånne hendelser, avslutter prost Even Borch.

Artikkeltags