Dommen 6. september opphever fylkesnemnda i Nordlands stadfesting av flyttevedtaket som barnevernet i Brønnøy gjorde for to barn på vårparten i fjor. De to har bodd hos samme fosterfamilie i en annen kommune fra de var små.
Retten vurderer det som best for barna å få flytte tilbake til fosterfamilien og at dette skjer snarest. Dette er ifølge dommen i tråd med barnas ønske.
Retten mener det er godt dokumentert at samarbeidet mellom fosterfamilien og barnevernets representant den siste tida har vært svært utilfredsstillende, og ber om at vedkommende blir skiftet ut.
Forhastet og mangelfull
Det er fosterforeldrene som har reist saken. De mener flyttevedtakene bygger på en forhastet og mangelfull saksforberedelse og at de bærer preg av å være reine akuttvedtak for å vise handlekraft overfor Fylkesmannen i Nordland. Fylkesmannen hadde mottatt bilder som skulle dokumentere dårlige fysiske og hygieniske forhold i fosterhjemmet. Dette har seinere vist seg ikke å være korrekt. Fosterforeldrene bestrider også at det som er sagt om dårlig omsorgsutøvelse, psykisk helse, forhold til barnas biologiske foreldre og lokale tilsynsfører samt generelt manglende samarbeids-evne og veiledningsåpenhet.
Barnevernet i Brønnøy mener det var nødvendig å flytte barna for å beskytte dem mot omsorgs-svikt i fosterhjemmet og gi dem et bedre tilbud. Det vises blant annet til at saksøkerne ikke skal ha greid å sørge for at barna kom seg på skolen for å få nødvendig undervisning.
Arrangert
Retten viser til at bildene som ble sendt barnevernet og seinere Fylkesmannen var arrangerte for å skape et negativt inntrykk av fosterhjemmet, og tillegger dem liten vekt. Vitneforklaringer blant annet fra skole, barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste (BUP) og helsesøstertjenesten understøtter fosterforeldrenes versjon av saken. Barnevernets beskrivelser av rot og urenslighet i fosterhjemmet under et uanmeldt tilsynsbesøk aksepteres, samtidig som det vises til at dette ikke var en typisk tilstand og at det heller ikke var så alvorlig at det var nødvendig å gripe inn slik det ble gjort fra barnevernets side.
Panikk
Retten mener barnevernet har opptrådt i panikk. Beslutningen om flytting var forhastet og tatt nærmest på stedet, og den var preget av det dårlige samarbeidsforholdet som hadde utviklet seg de siste par åra. Forhold som det nå ble reagert på og som flyttevedtaket ble begrunnet med har ikke vært tatt opp med fosterforeldrene, mener retten.
Rettens kritikk går også på manglende vurdering av ulemper og fordeler ved å flytte barna, noe som ifølge retten burde være et minimumstiltak. Videre stiller en seg uforstående og kritisk til at det i tida etter flyttingen ikke har vært åpnet for kontakt mellom barna og fosterforeldrene.
Retten mener at det ikke foreligger bevis for manglende omsorg eller forståelse for ulike følelsesmessige behov hos barna, men at det tvert imot synes som om fosterforeldrene har engasjert seg i barna mer enn det som kan betraktes som vanlig. Mislykkede forsøk på å løse problemer med skolevegring er ikke det samme som manglende omsorgsferdigheter, mener retten.
Retten mener de to barna har vært velfungerende og at de fortsatt er det, til tross for mange omskiftninger etter flyttevedtaket, og mener det ikke er noen grunn til å motsette seg barnas klare ønske om å få komme tilbake til fosterhjemmet.
l Rettsbehandlingen i Alstahaug tingrett var en sivilsak. Helgeland Arbeiderblad gjør oppmerksom på at dommen ennå ikke er rettskraftig. Avisen kjenner heller ikke til om Brønnøy kommune vil påanke tingrettens dom. Kommune har en måneds frist for å fremme en anke. Dersom det kommer en anke vil saken bli behandlet i lagmannsretten.
Knusende
En knusende dom, sier fosterfamiliens advokat, Roger Foyn.
Han har mye praksis fra barnevernssaker og mener denne saken er spesiell, særlig fordi de to barna har bodd hos den samme fosterfamilien siden de var små.
- De har levd hele livet i denne familien, sier han.
Foyn mener at beslutningene som barnevernstjenesten har gjort har vært dårlige og at de har fått store konsekvenser for barna.
- Saksbehandlingen er på ingen måte forsvarlig, sier Foyn.
Han vil nå ta kontakt med Brønnøy kommunes prosessfullmektig og innstendig be om at en forholder seg til tingrettens dom og sørger for at barna blir tilbakeført til familien.
Familiens rådgiver Ådne Almbakk bruker enda sterkere ord om dommen.
- Et regelrett slakt av barnevernet i Brønnøy både når et gjelder arbeidet forut for flyttevedtaket, etter at det ble effektuert og nå etter rettssaken, fordi barnevernet tydeligvis ikke har tenkt å forhold seg til tingrettens dom, sier Almbakk.
Brønnøy kommunes advokat Karen Hagland Amundsen viser til pålagt taushetsplikt når hun frastår fra å kommentere realitetene i dommen. Hun viser også til taushetsbestemmelsene når hun ikke svarer på om Brønnøy kommune har bestemt seg for å anke dommen.
Ankefristen i sivilsaker er en måned.