Fagfolk skal hjelpe barn mot skolevegring

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Barn som ikke klarer å gå på skolen skal få bedre oppfølging. Derfor satt 80 fagfolk fra Helgeland på skolebenken mandag for å bli oppdatert av en av landets fremste eksperter.

DEL

På hver skole er det flere elever som i mange betydninger blir "usynlige". De er forsiktige og bråker ikke. Noen av disse barna dropper ut og blir skolevegrere. Barn som ikke klarer å gå på skolen på grunn av følelsesmessige hemninger kan ha et sammenhengende fravær på flere måneder.

Ifølge psykologspesialist Jørgen Sundby ved Universitetet i Tromsø er ikke barna syke i den forstand at de alltid har, eller bør ha, en diagnose.

Men han understreker at disse barna har det svært vondt.

– De grubler masse og får kroppslige reaksjoner. Skolevegrere får gjerne vondt i magen eller i hodet, blir kvalme og føler seg syk og trøtt. Etter hvert som de blir eldre begynner de å klandre seg selv.

Maktkamp

Det er mange ulike årsaker til at barn dropper ut og får skolevegring. Felles for familiene er at oppdragelsen blir satt ut av spill.

– Det blir en maktkamp der barnet får viljen sin. Du kommer ingen vei dersom barnet kan bestemme hver morgen om det vil gå på skolen eller ikke. Maktstrukturen må endres, fastslår Jørgen Sundby.

Det er ingen enkel jobb, vet foreldre som har opplevd at barna deres sier at de hater skolen og ikke vil gå dit. Som ikke får sove, har hyppige gråtetokter og blir rasende. Som raser og hyler hver morgen og som setter seg fysisk til motverge.

– Barna må få tilbake troen på at de takler å være på skolen. Det er en tverrfaglig utfordring å hjelpe barna og erfaringene viser at det nytter, sier Sundby.

Mandag hadde han en lydhør forsamling foran seg på Fru Haugans hotell i Mosjøen. Om lag 80 deltakere fra hele Helgeland (skole, psykiatri, PPT og foreldre) hadde møtt opp for å høre Sundby foredra om "Skolevegring - utfordring for både BUP og skolen".

Skolens rolle

I Tromsø har psykologspesialisten de siste årene hjulpet mange barn med skolevegring. Det har han blant annet gjort ved å hente dem hjemme og kjøre dem til skolen.

– Det handler om å stable et apparat på beina. Ofte er det ikke nok med rådgivning. Det må lages individuelle planer der en rekke instanser bidrar, sier Sundby.

Han understreker skolens rolle i dette arbeidet.

– Mange barn og ungdommer sliter med at skolen er blitt mer ustrukturert og utydelig. Det er ikke alle som trives med kafeteriamodellen.

Problemene forsterkes ved høyt lærerfravær, uro i klassen, dårlig føring av fravær og lav kompetanse om angst.

– Min påstand er at eleven trenger minst én trygg og langvarig lærer for at han/hun skal få igjen tilliten til skole og læring, sier Sundby.

Motivasjon

Det er feil å tro at skolevegrere har større lærervansker enn normalt, fastslår psykologspesialisten.

– Også skolevegrere vil gjerne gå på skole. De vet veldig godt at de skal på skolen, men greier det ikke.

Selv har han fulgt et prosjekt med 12 jenter som alle har kommet så langt at de har avsluttet ungdomsskolen.

– Samtlige fikk karakterer tre og bedre. Det klarte de til tross for fravær på opp til 100 prosent i perioder. Det er viktig å få tilbake optimismen og troen på at det går an å gjøre noe, sier Jørgen Sundby.

Artikkeltags