Eller var det advent og juleforberedelser som ikke måtte forstummes av mas om asylpolitikk?

Justisminister Anders Anundsen

Justisminister Anders Anundsen Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Leder Det er en interessant debatt som har rast de siste dagene om hvem som har fått beskjed om hva fra øverste politiske hold. Justisminister Anders Amundsen (FrP) hevdet han ikke var klar over at lengeværende barn har blitt sendt ut i stor stil det siste året. Han sparket nedover, men fikk selv en kraftig smekk da svingdøra gikk i retur. Venstre og KrF benyttet anledningen til å tvinge regjeringen i kne. Den lenge utsatte forskriftsendringen for asylbarn ble forhandlet fram i rekordfart, takket være avsløringene Bergens Tidende har kommet med den siste tiden. Vi kan bare ane det presset justisministeren har vært under. Vi ser beviset gjennom de brede smilene til lederne i Venstre og KrF.

I den nye asylbarn-forskriften er det ett viktig ord som er endret. I den gamle forskriften het det at innvandringsregulerende hensyn «skal» legges til grunn. Dette er erstattet med «kan» legges til grunn. Dette er vesentlig. Hensynet til barnets beste får større betydning. Nå er det store spørsmålet hva dette vil bety for de barna som ble sendt ut ved tvang mens Justisdepartementet valgte å lukke øynene. Før politikerne i regjeringens samarbeidspartier satte hardt mot hardt og jobbet fram en ny forskrift som kan bety himmel kontra helvete for et barn som har fått avslag på opphold i landet.

I dag deles fredsprisen ut til pakistanske Malala Yousafzai på bare 17 år. Vi hyller hennes mot til å stå opp mot urett. Et mot som nesten kostet henne livet. Hun har blitt et forbilde for unge jenter og kvinner verden over. I morgen rettes verdens øyne mot Norge. Fredelige Norge. Rike Norge. Kanskje har utdelingen av fredsprisen vært en medvirkende årsak til at regjeringen fant det for å godt å endre forskriften for lengeværende barn akkurat nå? Eller var det advent og juleforberedelser som ikke måtte forstummes av mas om asylpolitikk?

Vi vil være med å løfte fram Yousafzai i håp om at dette ikke bare vil endre verdens syn, men også norske myndigheters syn på barns beste. Vi sender fortsatt barn som har vært lenge i Norge tilbake til foreldrenes hjemland. Til et land de ikke har minner fra eller forestillinger om. Fra trygghet i Norge til en uviss framtid. Særlig for de mange jentene vi har sendt ut. Vi krever at de må få vurdert sin sak på nytt. Det er det minste den norske stat kan gjøre for dem. All den tid vi holdt øynene lukket og lot være å høre skrikene fra fortvilte mødre og se den stumme bønnen i barnas blikk.

Vi vil være med å løfte fram Yousafzai i håp om at dette ikke bare vil endre verdens syn, men også norske myndigheters syn på barns beste.

Artikkeltags