Ekstra million kan sikre gyrokampen

Artikkelen er over 13 år gammel

Stortinget kan berge planstart for gyrobekjempelsen av Vefsna i år. En million ekstra i revidert nasjonalbudsjett vil nemlig sikre den opprinnelige handlingsplanen.

DEL

Det innebærer start i planarbeidet i 2005 med sikte på kjemisk behandling i 2007.

– Vefsna har ventet lenge, og utålmodigheten lokalt er forståelig. Nå er vi optimistiske, sier direktør Yngve Svarte i artsavdelingen i Direktoratet for naturforvaltning.

– Nytter å protestere

– Den ekstra millionen betyr økt aktivitet og gir oss anledning til å komme i gang med planlegging i sommer.

DN hadde opprinnelig fått 23 millioner kroner til gyrobekjempelse i årets statsbudsjett. Det er for lite til å gjennomføre handlingsplanen og så lite at Vefsna sto i fare for å bli skjøvet ut med planstart først neste år og behandling i 2008.

– Dette viser at vi har nådd fram med protestene våre, sier Bjørn Brodtkorb i Vefsnalaks AS.

Tidligere i år presenterte nemlig DN planer som viste ny utsettelse for Vefsna. Nå lover altså DN-direktøren aktivitet i elva i sommer med sikte på behandling fra 2007.

Sperre-frist

Det knytter seg imidlertid fortsatt usikkerhet i forhold til sperrene i vassdragene i Vefsn. Optimal sperring av et vassdrag før kjemisk behandling skal være fem år. Fusta og Drevja har vært sperret for fra 1992 og Vefsna fra 1996. Usikkerheten går på om tørkesomrer og mulig sabotasje de siste åra har ført til at infisert laks har kommet seg forbi sperrene i Fusta og Drevja. Da må i så fall behandlingen utsettes i forhold til dagens planer.

Det er betydelig irritasjon lokalt over at Lærdal nå blir behandlet før Vefsna, og det er fortsatt frykt for at Sunndalsfjorden og Driva også skal tas først.

– Men nå bør det ikke vært noen unnskyldning for ikke å følge opp med Vefsna, sier Bjørn Brodtkorb.

Også ordfører Bjørn Lamo i Grane sier seg tilfreds med at det nå ser ut til at DN vil følge sine opprinnelige planer for Vefsna.

Anklager

Graneordføreren har i leserinnlegg og i samtaler med både faginstanser og politikere gitt uttrykk for stor utålmodighet i forhold til hva som skal skje med Vefsna.

– Vi nærmer oss et 30-årsjubileum for infiseringen av vassdraget som staten har ansvaret for. En hel generasjon vokser opp uten mulighet for å fiske laks i Vefsna sør for Laksfors, sier Lamo, som også peker på inntektspotensialet knyttet til ei frisk elv.

– Nøkterne beregninger sier 40 millioner kroner årlig, noen snakker sågar om 100 millioner. Når totalbehandling av elva er beregnet til 30 millioner burde det vært gjort noe for lenge siden.

Lamo etterlyser en forklaring på hvorfor DN ikke kan ta imot tilbudet om forskottering av fem millioner kroner fra Statkraft og Vefsnlaks AS til forundersøkelser og planlegging av rotenonbehehandlingen. Han peker på smitte- og resmittefare i forhold til Namsen og Rana/Røssåga og faren for hybridisering mellom laks og sjøørret, som det ble oppdaget eksempler på i Vefsna i fjor.

– Vi ser også at det foregår en kompetansestrid i fagmiljøene behandlingsform, og frykter for at forsøkene med aluminium og forsøkene som pågår i Lærdalselva kan trenere saken enda mer, sier Lamo.

– Dessuten skal en ikke se bort fra vi har en fagstab i DN som lever godt på dette og ikke er så opptatt av å finne en løsning.

Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett i juni.

Artikkeltags