I går ble Samefolkets dag markert under gudstjenesten i Dolstad kirke.

Etter gudstjenesten la Sten Renberg, barnebarn av Elsa Laula, ned krans på grava til kvinnen som får mye av æren for Samefolkets dag.

Noen må ta mer ansvar for grava til Elsa Laula. Hun er et nasjonalt ikon, og har en stor plass i det samiske folks historie. Jeg vil ta det opp som sak i Sametinget, sier Jørn Are Gaski.

Sametingsrepresentant

Han er daglig leder på Samisk kultursenter i Hattfjelldal, og er i tillegg representant i Sametinget for Arbeiderpartiet.

Vefsn kommune og fylkeskommunen bør kunne bidra sammen med Sametinget slik at vi både kan ta vare på grava og kanskje gjøre noe mer ut av gravstedet, sier Gaski.

Elsa Laula var født 29. november 1877 i Tärnaby og døde 22. juli 1931.

Hun giftet seg i 1908 med reineier Thomas Renberg og bosatte seg sør for Mosjøen da barna ble så store at de kom i skolealder.

Elsa Laula var svært opptatt av at ungene skulle få utdanning. Hun fryktet at de skulle bli lurt hvis de ikke lese og skrive, sa Audhild Sneli, samboer til Sten Renberg, da hun holdt tale under seremonien ved grava på Dolstad kirkegård.

Elsa Laula utdannet seg til sykepleier og jordmor, og var en ivrig forkjemper for samenes rettigheter. Hun sto i spissen for et samisk fellesmøte i Trondheim 6. februar i 1917, et møte som ble avgjørende for samenes kamp for å beholde sitt språk og sin kultur.

Samenes nasjonaldag

Men først i 1993 ble 6. februar grunnlagt som samenes nasjonaldag, og dagen ble offisiell flaggdag i Norge fra 2004.

Mye av det Elsa Laula kjempet for, er det samme som samene kjemper for i dag, sier Sneli.

Gaski mener Samefolkets dag er en anledning til å se framover for samer.

Dagen er svært viktig for oss samer. Vår rett til eget språk og kultur er grunnlovsfestet, og det betyr at Norge skal legge til rette for at samene skal bestå som et eget folk, sa Gaski da han holdt tale under gudstjenesten i Dolstad kirke.

Sokneprest Jan Biering-Strand brukte deler av sin preken til å snakke om den urett som er begått mot samene opp gjennom årene.

Vi makter ikke å rydde opp i alt i verden, det vil alltid være urettferdighet. Men vi er ikke plantet på jorda som passive redskaper. Vi skal så langt vi kan gjøre noe med urettferdighet, sa Biering-Strand.