ARVEN etter Isach

Artikkelen er over 12 år gammel

Isach Coldevin ville skogkle Dønna. I 1905 startet han skogplantingen oppover Dønnesfjellet. I 1908 satte han ned de første plantene fra egen skogbruksskole.

DEL

I disse dager er hans etterkommer, Jens Carlsen, i gang med å høste av arven etter Isach. 500 kbm. norsk gran skal i første omgang tas ut av skogen.

– Selv i de beste skogene på indre Helgeland, har vi ikke så flott skog. Det fastslår skogbruksleder på Helgeland, Torfinn Aanes, som i disse dager i regi av Allskog overvåker skogsdriften oppover Dønnesfjellet, høstingen av arven etter Isach Coldevin, mannen som ville gi helgelendingene kunnskap og rikdom.

– Tømret har en fantastisk kvalitet, sier Aanes.

Granfritt område

Ved forrige århundreskifte fantes det omtrent ikke gran på Dønna eller på kysten av Helgeland, bortsett fra noen få i hagen på godset på Dønnes. Det naturlige bartreet var furu. Men furua ved kysten var kortvokst og kvistet og til lite gagn. I tillegg var det bare rester igjen av de store furuskogene som engang dekket deler av området.

Folk trodde ikke at grana kunne overleve i det spesielle kystklimaet, så da Isach Coldevin tok fatt på sitt omfattende skogreisningsprosjekt, var det et ytterst usikkert pionerarbeid. Det førte blant annet til at den støtten han fikk fra de skogkyndige både var nølende og passiv. Det var vanskelig å skaffe tilstrekkelig godt plantemateriale. Derfor satte han i gang selv. Han skaffet frø og laget kort og godt sin egen planteskole, og hentet fagfolk utenfra.

Ødslet med planter

Den største delen av plantefeltet oppover Dønnesfjellet ble tilplantet med alminnelig norsk gran, men Isach nøyde seg ikke med det alminnelige. Han satset på en rekke forskjellige bartresorter som sembrafuru, lerketre og edelgran av mange forskjellige sorter. I 1973 ble det, ifølge dagens bonde på Dønnes, Jens Carlsen, konstatert 17 forskjellige bartresorter i Dønnesskogen.

I boka "Drømmen om en grønn hage" skriver Knut Moe om plantingen oppover Dønnesfjellet:

"En flokk ungdommer av begge kjønn gikk på rad oppover og plantet med en meters mellomrom. Det var jo så alt for tett etter det en vet i dag. Men i 1908 var det slik det skulle gjøres. Isach gjorde som skogekspertene sa, så det er ingen grunn til å kritisere ham fordi han ødslet med kostbare planter."

Artikkeltags