Det mener Bjørg Thomassen Landmark. Hun er utdannet sykepleier og helsesøster og er i dag førstelektor ved Høgskolen i Buskerud. Tirsdag innledet hun om barn og unge som pårørende under seminaret som holdets i Mosjøen om lindrende behandling og omsorg.
– Heldigvis har vi kommet langt i dag når det gjelder åpenhet overfor barn omkring sykdom og død. Men det er viktig at alle som kommer opp i en slik situasjon har kunnskap om barn og unge og om deres utvikling og modenhet. For å gi den beste informasjon, bør den tilpasses den enkelte, mener Landmark.
Hun har lang erfaring fra arbeidet blant barn og unge som har hatt foreldre som har vært rammet av alvorlig eller dødelig sykdom. Hun har opplevd betydningen av at barn og unge blir tatt på alvor og at de blir møtt med stor åpenhet.
Mange spørsmål
– Ofte har den som er rammet av en alvorlig sykdom mer enn nok med å takle egen situasjon. Det er lett å glemme at barna trenger å bli tatt med på det som skjer, sier Landmark.
Hun mener at barna har stort behov for informasjon. Erfaringene viser at det beste er at informasjonen blir gitt på en åpen måte. Foreldre bør legge vekt på å være seg selv og forklare situasjonen slik den er og i forhold til barnets alder og modenhet.
Landmark sier at barn og unge ofte har mange spørsmål, og at de kan bli redd for å miste mor eller far som lider av alvorlig sykdom. I visse tilfeller kan det være ei ekstra belastning for barnet dersom foreldrene er skilt. Det kan oppstå frykt for hva som vil skje etter at døden har inntruffet og spørsmål som stilles er: Hvor skal jeg være da?
Samarbeid
Landmark mener det er særdeles viktig at barna får svar på slike spørsmål og at det er andre voksne personer som gir støtte og trygghet. Det har også stor betydning at barn og unge får forklaringer på akutte situasjoner og bivirkninger i forbindelse med behandlinger av den syke.
Åpenhet og kunnskap er de viktigste grunnpilarene for å skape best mulige forhold for barna i en periode som pårørende for far eller mor. Foreldrene må være de første til å styre informasjonen, og de må få hjelp til å gi denne hjelpen.
– Vi skal gi støtte der foreldrene trenger støtte og de skal få vite hvor hjelpen er. De må slippe å gå kanossagang i systemene for å få nødvendig hjelp. Den skal være der når den trengs for alvorlig syke og deres familier, sier hun.
Landmark understreker at mange kontakt- og ressurspersoner kan komme inn, men at dette ikke må føles som et press. Hun ser betydningen av godt samarbeid mellom flere instanser og ikke minst gjelder det kontakten mellom barnehage, skole og familien.
Kurs
I dag finnes det tilbud om kurs for hele familier, der en av foreldrene er rammet av alvorlig sykdom.
– Vi ser på hele familien som en enhet. Hvis en har det vanskelig, har alle i familien det vanskelig.
Det kan også være godt for barna å komme sammen med andre som er i en liknende situasjon, sier Landmark.
Hun gjør oppmerksom på gode tilbud ved Montebello-senteret ved Lillehammer og at henvisninger til opphold der skjer gjennom legene. Også folk fra Helgeland har nytt godt av tilbudet, forteller hun.
Etter hennes foredrag ble det vist en film om en familie der tre barn og deres mor forteller om sine tanker og erfaringer i forbindelse med at far og ektefelle skal dø. Med filmen følger også råd fra fagfolk som arbeider med slike spørsmål. Mange seminardeltakere satte pris på den. Blant disse var Elin Paulin Jakobsen. Hun er lærer og blant de frivillige i Termik i Vefsn.
– Det er viktig at vi ser barna, og at vi som er voksne kan samarbeide for å være en støtte i vanskelige situasjoner, sier Jakobsen.