Hun er kjent som en av de beste oppdretterne av grønlandshunder i landet, og i VM fikk hun prøve seg mot andre i klassen nordic breeds.

Femundløpet på 400 km og 600 km var VM i langdistanse, og Mette kjørte 400 km.

Det ble en 10. plass i klassen nordic breeds og en 85. plass totalt. Mette kjører med grønlandshunder, og konkurrerer blant annet med sibirian huskys, alaskan malamute og samojeder i nordic breeds.

Sjekke styrkeforhold

- Mine hunder er større enn de mer raske «posthundene», men kanskje mer utholdende og tåler kulda bedre. Målet mitt før start var å sjekke hvor godt de ville prestere i forhold til de andre, fordi jeg er en mer utpreget tur- enn konkurransekjører, sier 39-åringen beskjedent til vår utsendte på Bergstaden.

- Men jeg ble overrasket over at snittfarten var større enn ventet. Ute i ødemarka var de slitne en stund, men gikk seg opp igjen på slutten, sier hun.

Inspirerende miljø

- Siste etappe gikk du jo i samme sporet som Lars Monsen og Robert Sørlie som tok 60-mila?

- Ja, men jeg så ikke så mye til de der, men klart det er en inspirasjon og lærerikt å være i samme miljø med slike som tester grenser mer enn en selv. Dette handler jo også å la seg presse ut av egne rutiner, utdyper Mette, som har levd et lykkelig hundeliv gjennom 26 år.

Og har 10 pelsede firbeinte i «stallen». Dessuten driver hun med avl. Hun trener i Herringen, og kjører i løpet av en sesong fra 200 til 400 mil, en distanse som tilsvarer Lindesnes-Nordkapp tur-retur.

Naturopplevelser

- Hva er så fascinerende med denne ekstremsporten?

- Det er stillheten og roen som en bare nyter. Og å jobbe sammen med så positive individer som overgår en selv med stadig å ville videre. Det er det fantastiske samspillet mellom dyr og mennesker det handler om. Og de enorme naturopplevelsene, sier hun med lyrikk i stemmen.

- Hvordan begynte du med dette?

- Hunder har jeg alltid likt fra jeg var liten. Så kom jeg i Røde Kors hjelpekorps-miljøet, og ble bitt ikke av hund, men kjørehundbasillen, legger Mette fram og ivrer videre.

- 18 år gammel fikk jeg meg et lite hundespann da jeg flyttet til en usjenert hytte i skogen, sier hun.