I kamp med svensker

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

Tom Eriksen (39) må reise langt for å konkurrere i terrengsykling. Det er i Sverige det foregår, og i helga kjørte han 110 mil hver vei med bil for å sykle sju harde mil og kjempe mot de beste svenskene.

DEL

I fjor var mosjøværingen også på plass i MTB-Vättern, og da kom han inn til en sensasjonell 39. plass. Årets plassering ble 47, men den henger høyere.

– Alle på plass

– Her er alle svenskene og alle de norske terrengsyklistene som kjemper om toppen i Långloppscupen. I første startgruppe er det mange gode syklister, sier han.

– Jeg er fornøyd med å henge med i dette feltet, og plasseringa var bra.

Det er tredje gangen han deltar i MTB-Vättern, og i år ble vi med Mosjøen og Omegn Cyklebklubbs primus motor nedover. Tom har satset hardt på terrenghsykling de siste tre årene, og han tror det går an å komme enda høyere.

– Når jeg finstuderer mellomtidene ser jeg fort at jeg var for passiv i starten. Jeg burde vært mer aggressiv og hengt med blant de 30 første fra start. Utover i rittet tapte jeg ikke mer enn det jeg mistet i starten til de som havnet i topp 30.

Starabasiøst opplegg

Han har vært i Sverige og konkurrert mye de to siste årene, og han er kanskje den som ofrer mest for å få terrengerfaring. De fleste løpene går i midtre og søndre del av Sverige, og nedover dit er det over 100 mil.

– Hittil har det blitt bilkjøring for å komme til løpene, men jeg må vurdere å forandre litt på opplegget. Skal jeg få med meg flere løp må jeg fly nedover, sier han.

For å delta i lørdagens MTB-Vättern startet han torsdag, og kom hjem søndag. Denne gangen startet han en dag tidligere enn vanlig for å få litt ekstra oppladning før løpet. Etter løpene er det alltid "straka vägen" hjem.

Juling i skogen

I de store terrengrittene, både i Niorge og Sverige, er det forskjell på hvor mye kjøring det blir i terrenget. Veldig mange ritt går på skogsveier.

– Det spesielle med dette rittet er at vi tilbringer 70 prosent av tida i terrenget. Og det er ikke så veldig snilt terreng de har lagt opp til. Småstubber, røtter og steiner ligger alltid i veien, og det er tre-fire bakker der vi må av sykkelen og løpe. Du får rett og slett juling i denne løypa, sier han.

Presse og publikum ble også skysset ut i terrenget for å følge løpet, men vi fikk se syklistene i forholdsvis snilt terreng på en stor gresslette. Men du skal ikke gå langt ut i skogen for å se hvordan det ser ut. Rittet er lagt opp med sløyfer slik at vi får følge rytterne tre ganger når de er innom gressletta.

Svensk drahjelp

Tom kjemper med flest svensker i løypa, men nasjonaliteten spiller ingen rolle når det begynner å røyne på mot slutten.

– De to siste milene fikk jeg drahjelp av en svenske, og han fikk drahjelp av meg. Vi samarbeidet godt, og kjørte inn nesten ti ryttere, sier Tom.

Etter målpassering ble det håndhilsing og diskusjon om løpet. Per Strömblad fra Stockholm var glad for den hjelpa han fikk.

– Jeg gjorde en god start men falt av midtveis. Da jeg ble tatt igjen av Tom fikk jeg nye krefter, og vi kjørte vel sammen i over to mil. Avslutningen var spesielt artig, selv om han spurtslo meg med et sekund, sier svensken.

beste norske terrengsyklistene med Geir Lien i spissen er også med.

Lørdag var han

Artikkeltags