Historisk utnevnelse

Makkere: Kommandérsersjant Torbjørn Kristensen og distriktssjef Ove Ranum flankert av henholdsvis sersjantmajor Øystein Mjelle og general Tor Rune Raabye. Kristensen og Ranum skal jobbe tett sammen, og utgjør på lik linje med sersjantmajor Mjelle og general Raabye et makkerpar.
BILDER: Marte Brohaug, Heimevernet

Makkere: Kommandérsersjant Torbjørn Kristensen og distriktssjef Ove Ranum flankert av henholdsvis sersjantmajor Øystein Mjelle og general Tor Rune Raabye. Kristensen og Ranum skal jobbe tett sammen, og utgjør på lik linje med sersjantmajor Mjelle og general Raabye et makkerpar. BILDER: Marte Brohaug, Heimevernet

Artikkelen er over 4 år gammel

Torbjørn Kristensen er historisk; ble beskikket til kommandérsersjant i HV-14

DEL

Torbjørn Kristensen ble tirsdag beskikket til stillingen som kommandérsersjant i Sør-Hålogaland HV-distrikt 14. Han skal nå fungere som distriktssjefen, oberstløytnant Ove Ranum, sin høyre hånd.

Kristensen var tidligere major av grad og jobbet også da i HV-14.

Ny ordning

Forsvaret har det siste året jobbet iherdig med ny militær ordning. Ordningen har flere navn, og blir kalt spesialistkorpset, OR-ordning og ny befalsordning, og ble implementert for fullt 1. januar 2016. Hæren gjennomførte beskikkelse av sine kommandérsersjanter 6. januar, og tirsdag 12. januar var det Heimevernet sin tur til å holde den høytidelige seremonien.

– Innføringen av spesialistkorpset kommer til å bli meget bra, og vi gleder oss til å komme i gang. Vi vil få økt kvalitet på gjennomføringen av oppdrag ved at vi får et fagkorps som følger opp utførelsen av oppdragene som blir gitt på en annen måte enn før. Jeg får ansvaret for å ha kvaliteten på plass hos alle våre spesialister etter hvert som den nye befalsordningen implementeres. Det blir spennende, utfordrende og vi kommer til å få det til, sier Kristensen

Beholder jobben lengre

Essensen i den nye militære ordningen består av et nytt gradssystem hvor spesialistene får beholde stillingen sin lengre enn før. Dette vil på lang sikt gjøre at mennesker med spisskompetanse innenfor et fagfelt får arbeide lengre i den aktuelle jobben, og får utviklet enda bedre kompetanse.

Sjef i HV-14, oberstløytnant Ove Ranum, sier at ved å ha fått en kommandérsersjant, også kalt sjefssersjant, har de nå en som kan bidra til at det settes enda mer fart nedover i organisasjonen.

– Altså ut i områdestrukturen (kompanistrukturen) vår. Sersjantene vil være erfarne folk som vil bidra til å øke den operative evnen. For meg som sjef vil det at vi har fått en sjefssersjant bety mye. Jeg får bedre muligheter til å følge opp områdene våre gjennom han. Kristensen blir også på mange måter områdenes talsperson inn i min distriktsstab. Dermed får vi enda mer fokus på områdene, noe som igjen vil bidra til å gjøre dem enda bedre, sier Ranum.

Tidligere har det vært slik at offiserer og befal må bytte stilling etter X antall år og «jakte» oppover i gradssystemet hvor man tar med seg kompetansen ut av jobben man hadde. Med spesialistkorpset blir det i stor grad slutt på dette. I tillegg skal spesialistene nå kunne arbeide et helt yrkesliv i Forsvaret uten å ha gått krigsskolen.

Landsdekkende

Heimevernet er landsdekkende og har elleve distrikter og to kompetansesentre, som i sum strekker seg fra sør til nord. Hver av disse plassene har en sjef, og nå også en kommandérsersjant. De utnevnte kommandérsersjantene vil fungere som distrikts- og kompetansesenter-sjefenes høyre hånd.

– Etter hvert som vi fortsetter med innføringen av spesialistkorpset, vil det forhåpentligvis kunne utvikle seg flere muligheter for folk som i voksen alder angrer på at de ikke gikk befalsskole. Eksempelvis ønsker vi at man gjennom HV sin kursrekke kan utdanne befal som etter x antall kurs får fast tilsetting der det måtte være behov for sersjanter, hvor som helst i Forsvaret, forteller Heimevernets sersjantmajor Øystein Mjelle.

Ukjent terreng

Å bli beskikket til kommandérsersjant er et stort skritt ut i noe som ennå er ganske ukjent terreng. De nybeskikkede kommandérsersjantene har gjort en god jobb i sine tidligere stillinger og det er sjefene i de respektive HV-distriktene som har valgt sine «makkere».

– Det skal koste å bli sersjant, og du må gjøre deg fortjent til det. De som nå har fått jobbene har definitivt fortjent det, fastslår sersjantmajoren.

Det viktigste med den nye ordningen er ifølge Mjelle allikevel anerkjennelsen av at soldatfaget er et yrke.

– På lik linje med eksempelvis tannlege og snekker. I praksis vil det si at personellet vårt blir fast tilsatt over flere år, i stedet for slik som mange har det nå og går på tre-årskontrakter.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken