Regjeringens ulykksalige vannskuterslipp

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Meninger 

Regjeringens vannskuterslipp sender Norge enda en gang mot bunnen blant land som prøver å balansere hensynet til hva som gagner de få på den ene side, og folk flest og sårbar natur på den andre. Land som Australia, Italia, Spania, Tyskland, Danmark, Frankrike m fl, har nå strengere regler for verstingen blant sjøgående doninger enn det Norge har fått. 

Regjeringen mener at Norges varierte kyst gjorde et overordnet regelverk uhensiktsmessig. Dermed opphevde de bestemmelsen om at vannskutere skulle holde seg mer enn 400 meter fra land (500 meter i ferskvann). Denne begrensningen var det relativt enkelt å forholde seg til, og dessuten er eksempel på sunn fornuft: Forbudet bidro betydelig til å skjerme de sårbare sjøfuglbestandene våre, og til å sikre mer fredelig friluftsliv for folk flest. 


Regjeringen vil i stedet «styrke lokaldemokratiet» ved å overlate til kommunene å utforme egne forskrifter. I virkeligheten forholder det seg tvert om. Regjeringen gir blaffen i hva kommunene selv sier om saken.

 

Vil du ikke, så skal du. I høringsrunden om forslaget talte kommunene regjeringen midt imot. De aller fleste ville ikke ha regjeringens vannskuterslipp. Opptellinger viser at 80 % av de 77 kommunene utalte seg sa blankt nei til å fjerne felles nasjonale regler. Blant dem var hovedstaden, samt Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim, små og mellomstore kommuner fra svenskegrensa til Barentshavet, det gjaldt endatil for en lang rekke Høyre- og FrP-styrte kommuner.

Mange av disse kommunene brukte nettopp lokaldemokratiet til grundige lokale prosesser før de gjorde vedtak, flere av dem ble tuftet på flere sider lange uttalelser. Her gjør kommunene rede for at de verken har kapasitet eller kompetanse til å utforme eget regelverk. De fleste ønsker dessuten ikke flere ulykker, ikke økt trafikk nærmere badestrender, fugleholmer og kystnasjonalparker. Svært mange peker på at et virvar av ulike forskrifter langs kysten blir uhåndterlig. Men kommunene talte for døve ører. Mer moro, støy og frihet for de få står langt høyere på regjeringens ønskeliste enn et påstått hensyn til lokaldemokratiet.
 

Gjennomarbeidede og innstendige advarsler fra Turistforeningen, fra Norsk ornitologisk forening og fra 15 andre natur- og friluftsorganisasjoner falt også på blå-blå steingrunn.


Kaos neste. «Den gamle vannskuterforskriften tok ikke godt nok hensyn til sikkerhet, kontroll og håndheving", anfører også regjeringen. Så hva er da mer logisk enn å innføre nye regler langs kysten etter lappeteppe-prinsippet? Hver kommune sine forskrifter, underlagt lokale politiske kastevinder? Regler som viser til usynlige grenser på vannet. Til lokale regler tuftet på ulik logikk, ulik grad av hensyn til miljø og friluftsliv, underlagt ulik grad av lokal fagkompetanse, som også i skiftende grad blir lyttet til. Og oppi dette forutsettes det at publikum skal anmelde dersom man mener en vannskuter kjører hurtigere enn fem knop, eller beveger seg innenfor en lokal forbudssone på femti meter? Hva med bevis, dokumentasjon, og hvor er vannskuteren dersom oppsynet skulle dukke opp et kvarter senere? 

Må ta ansvar. Vannskutervedtaket er kanskje det siste alvorlige anslaget mot natur- og friluftsverdiene våre denne regjeringen får gjennomført før stortingsvalget. Mer av det samme er i hvert fall det siste både vi og naturen vår trenger. I stedet er vi nå helt avhengig av fremsynte kommuner som tar det ansvaret regjeringen fraskriver seg: Ansvar for naturmangfold og folkehelse, og hensyn til alle dem som ønsker mer ro og stillhet langs kysten. 

Artikkeltags