«Hvem vil gå opp sherpatrappa eller ta gondolbane til et støyende industriområde der naturen er rasert av 75 vindturbiner?»

Av
DEL

LeserbrevSå er katta ute av sekken.

Det er nå åtte år siden Øyfjellet vindpark AS ble etablert. Gruppa som startet arbeidet, hadde som plan å omdanne 55 kvadratkilometer vakkert fjellområde, til et landskap rasert med vind-industri. Det ville også ramme den flere hundre år gamle reindriftsnæringa i dette fjellet.

Denne gruppa tar ikke ILO 169 – konvensjonen så nøye. Den som Norge ratifiserte som første stat i 1990, og som skal beskytte urfolks kultur og tradisjonelle næringsvirksomhet. Biologisk mangfold er det visst heller ikke så farlig med, eller at denne regjeringen har lovet at sørsamisk språk og kultur skal få spesiell oppmerksomhet og beskyttelse i 2017.

At Øyfjellet som tur- og rekreasjonsområde går fløyten, betyr heller ingenting. Eller at den gryende satsinga på reiselivsnæring som finner sted akkurat nå, kommer til å få store problemer. For hvem vil gå opp sherpatrappa eller ta gondolbane opp til et støyende industriområde, der naturen er rasert av kilometervis med veier og 75 vindturbiner på hvert sitt fundament så stort som en halv fotballbane?

Ikke noe av dette har vært ukjent for dem som sto for den opprinnelige starten på dette prosjektet, som seilte under det snille navnet «Øyfjellet vindpark». De visste hva de gjorde og hva konsekvensene av dette ville bli.

Etter de siste dagers opplysninger, er endelig katta ute av sekken, og Eolus følger sin forretningsidé: Å legge til rette for, og oppnå konsesjon for et vindkraftverk. For deretter å selge prosjektet klart til byggestart, eller bygge det på vegne av investor, og selge det «nøkkelferdig».

Det var vel ikke tilfeldig at disse opplysningene kom uka etter at Dronning Sonja åpna sherpatrappa. Hadde den offisielle informasjonen om at Øyfjellet kom til å bli et tysk-administrert område kommet før dette besøket, spørs det om hun hadde tatt turen til Mosjøen forrige lørdag.

Øyfjellet slik som Eolus og Øyfjellet vindpark AS vil ha det, skal altså bli et tysk-administrert område. I årevis har Aquila Capital kjøpt opp en mengde småkraftverk, som ennå bærer de snille navnene; Norsk Grønnkraft AS og Småkraft AS som begge er heleid av Aquila Capital. Disse to aleine eier flere hundre småkraftverk i Norge og er de største i bransjen. Nå kaster Aquila Capital sine øyne på den vanvittige vindkraftsatsinga i landet vårt.

Forklaringen er at i Tyskland blir mengder av vindturbiner demontert og tatt ned på grunn av folks protester. Noe som har sin årsak i nyere forsking som viser at den lavfrekvente, ikke hørbare støyen fra vindturbinene har større negative helsekonsekvenser enn tidligere antatt.

På grunn av den merkelige konstruksjonen som heter «Grønne Sertifikater», blir det vi som strømkunder som betaler de subsidiene som Aquila Capital får, for å bygge dette industriområdet. Og siden det ikke er nettkapasitet ennå til denne produksjonen, blir det vi som strømkunder som vil måtte betale dette også.

Jeg ser på Facebook at representanten for Eolus opererer med 12–15 arbeidsplasser i driftsfasen. Ingen andre vindkraftverk har så mange helårsarbeidsplasser, og jeg tror dette er sterkt overdrevet. Riktignok kan det bli mange arbeidsplasser hvis dette anlegget bygges, men av liten varighet og ikke noe for små entreprenører.

Derimot har en konsekvensutredning laget av stiftelsen «Protect Sapmi» konkludert med at store deler av reindrifta i Jillen Njaarke reinbeitedistrikt vil måtte legge ned sin drift. Her blir det nedleggelse av arbeidsplasser, men det snakker verken Øyfjellet vindpark AS eller Eolus høyt om.

For å få et visst tidsperspektiv på denne utbyggingen, – hvis den skjer: I motsetning til vannkraft, er det ikke noen bestemmelse om hjemfallsrett etter et visst antall år når det gjelder vindkraftverk. Aquila Capital vil eie vindkraftverket på Øyfjellet til evig tid, og vil for alltid være den formelle administrator av dette området. Den som vil utvikle noe der må sende sin søknad til Hamburg. Ikke til Vefsn Kommunestyre.

Artikkeltags