«Kostnadene ved å åpne Vefsna for fiske, er det derfor vanskelig å gjøre så mye med»

Kostnader: Man må belage at fiske i Vefsna ikke vil være gratis og at kvotene pr. fisker er små i enda noen år fram i tid, påpeker Gustav Busch Arntsen, styreleder i Vefsnavassdraget Fiskeforvaltning. Foto: Jon Steinar Linga

Kostnader: Man må belage at fiske i Vefsna ikke vil være gratis og at kvotene pr. fisker er små i enda noen år fram i tid, påpeker Gustav Busch Arntsen, styreleder i Vefsnavassdraget Fiskeforvaltning. Foto: Jon Steinar Linga

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevI leserinnlegg fra Tor Evensen 31.03.18 kan vi lese synspunkter på et svært høyt prisnivå samt forslag på 200kr pr. døgn eller gratis fiske til lokalbefolkningen. Det er forståelig at mange kan være enige med Tor Evensen i at laksefiske bør være billigst mulig.

I de fleste større lakseelver er fiskerettshaverne lovpålagt å organisere seg for å kunne forvalte fiskebestanden på en forsvarlig måte samt ivareta en rekke lovpålagte oppgaver. For Vefsnas del er dette gjort gjennom Vefsnavassdraget Fiskeforvaltning SA (VeFI). VeFI er fiskeforvalteren av Vefsna og skal ivareta de forvaltningsmessige hensynene som skal bidra til at Vefsna blir den ressursen for rekreasjon, verdiskaping, sysselsetting og bolyst som vi alle håper. For å lykkes som lokal forvalter må en ha tilfredsstillende økonomi.

De største postene i regnskapet er betaling for oppsyn med begrenset politimyndighet, lønn til daglig leder, desinfisering, samt betaling for nettsider og fangstrapporteringssystem mv. Alt dette er helt nødvendige kostnader for å kunne åpne elva for fiske. Jeg tror ikke noen kan si at budsjettet er spesielt raust. Selv om daglig leder jobber 1.000 timer i året, vil det fortsatt være masse ugjort i en så stor elv som Vefsna. Det er vanskelig å finne noen som er villig til å påta seg en så stor oppgave uten noen form for betaling.

«Når «innkjøpsprisen» pr. laks er om lag 7–800 kroner er det ikke bærekraftig å selge den til 200 kroner»

Videre påpeker Evensen i innlegget sitt at det tidligere var mye tjuvfiske i Vefsna. Dette illustrerer poenget med at man i et så stort vassdrag som Vefsna er nødt til å ha et profesjonelt og godt organisert oppsyn, noe som heller ikke er gratis.

Det er med glede vi har fått åpnet for et begrenset fiske fra Miljødirektoratet nå til sommeren. Fisketillatelsen åpner for et fiske på inntil 600 laks med begrensninger i gjenoppretting. Men å organisere opp et fiske krever at vi også ivaretar en del lovpålagte oppgaver. Dette koster penger.

Kostnadene ved å åpne Vefsna for fiske, er det derfor vanskelig å gjøre så mye med. Grunnen til at fiskerettshaverne må ha så mye som 7–800 kr pr. avlivede laks, er at grunnkostnaden ved å åpne elva uansett vil være der samt at antallet laks som tillates fisket, er begrenset. I fjor hadde Vefsna god dekning av gytefisk på de tre milene med elv som ligger nedenfor Laksforsen. Når trappen i Laksforsen er åpnet, skal denne fiskemengden fordeles på hele elva på nesten sytten mil elv. Da står vi ovenfor en situasjon der det er begrenset med gytefisk pr. kilometer elv. Ut fra forvaltningsmessige hensyn er omfanget på fisket nedskalert i forhold til det en del kunne ønsket seg. Årets omfang på fisket legger derfor til rette for videre bestandsøkning i vassdraget.

Dermed har vi den situasjonen at kostnadene ved å drifte Vefsna som lakseelv, må fordeles på et lite antall fangede laks, hvilket medfører at rettighetshaverne må ta så mye som 700–800 kr pr. laks bare for å dekke kostnadene ved å drifte elva. I tillegg kommer kostnader tilknyttet tilrettelegging og øvrig i de ulike vald. Grunnkostnaden er uansett til stede og er uavhengig av antall laks som kan avlives.

Når Vefsnavassdragets Fiskeforvaltning SA ble etablert søkte vi Vefsnafondet i de tre kommunene om økonomisk støtte. Vi må dessverre bare notere oss at kommunene ikke har funnet å kunne prioritere økonomisk støtte til oppbygningen av den lokale fiskeforvalteren av Vefsna. Hva ville vært mer naturlig å benytte Vefsnafondet på enn støtte til den lokale forvaltningen av vassdraget? Når Tor Evensen oppfordrer kommunene til å ivareta «hvermannsens» rettigheter, er det av vår oppfatning at det kan gjøres på ulikt vis.

Vefsna er en kald elv og lakseungene står i snitt fire år i elva før de vandrer ut i havet, der de er i ett til fire år før de kommer tilbake for å gyte. Første gyting ovenfor Laksforsen skjedde i fjor høst. Etter fem-seks år kommer disse tilbake igjen for å gyte. Først da begynner man å få mengder av gytefisk som monner, og først når avkommet fra denne generasjonen kommer tilbake igjen om ytterligere fem-seks år vil Vefsna nærme seg de fiskemengdene som vi virkelig ønsker skal være der. Etter hvert som årene går vil kostnadene ved å drifte elva utgjøre et mer beskjedent beløp pr. fangede laks. Så Evensen og hans medfiskere må nok belage seg på at fiske i Vefsna ikke vil være gratis og at kvotene pr. fisker er små i enda noen år fram i tid. Når antallet laks som kan høstes er lite, anser VeFi det som den beste løsningen at mange fiskere får fiske noen få laks hver enn at en liten knippe fiskere skal fiske mange laks.

VeFi er fiskeforvalteren og eier ingen fiskerettigheter selv. Prisene på de ulike fiskeproduktene fastsettes av rettighetshaverne selv i de ulike vald. Men de fleste forstår antakelig at når «innkjøpsprisen» pr. laks er om lag 7–800 kr er det ikke bærekraftig å selge den til 200 kr. Prisene for fisket i Vefsna vil bli fastsatt i løpet av de kommende ukene og vil bli kunngjort når fiskekortene legges ut for salg, antakeligvis i første del av mai.

Lokal forvaltning koster dessverre penger.

Artikkeltags