"Er det virkelig slik Vefsn kommune skal imøtekomme ungdom, gründere og nye ideer framover – ved «å sette foten ned»?"

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Leserbrev Under følger en både unødvendig og nødvendig lang tekst, basert på følgende artikkel i Helgelendingen:

Vi i film- og kulturnæringsmiljøet ønsker å vokse her i Mosjøen og på Helgeland. Vi har derfor et ønske om å få i stand et kulturnæringsbygg, med fasiliteter for både filmstudio, scene, øvingslokaler, lager og så videre. Altså i grove trekk en klynge for kulturnæringen, hvor vi sammen kan vokse oss større. Dette har vi jobbet med i flere år nå, og vi så nylig et mulig potensial i lagerhallen på Nesbruket. Dette bygget har en ideell størrelse, takhøyde og lokasjon til formålet – og som bonus, både estetikk og historikk. I den forbindelse sendte vi inn et innspill på rivningssaken, der vi ønsket å se på mulighetene for ett av disse byggene – da før det eventuelt rives.

Ifølge rådmannen later det til at bygget er i for dårlig stand til å benyttes som grunnmur for et nybygg. Han har vært på flere befaringer der, og vet dette. OK – da vet også vi det nå. Vi er ikke interesserte i å gjøre noe halvveis, så vi godtar selvfølgelig i så måte at ideen vår ikke lar seg gjennomføre på Nesbruket. Og vi skulle egentlig ønske at saken stoppet der.

Men det vi ikke godtar – og som jeg personlig irriterer meg over å faktisk måtte bruke tid på å poengtere, igjen – det er hvordan kommunen, fra øverste hold, imøtekommer konstruktive tanker og ideer rundt utvikling av kulturnæring og by. Vår tanke var helt enkelt å se på muligheten for å utnytte kommunalt forfall til noe positivt, og i beste fall, å skape en base for utvikling av eksisterende og nye kulturnæringer. Det er gledelig å lese at flere politikere evner å se hva vi prøver på, men vi blir både skuffet og bekymret når den umiddelbare reaksjonen fra øverste hold på konstruktive innspill er å «sette foten ned».

«De har kun en idé». Ja, det stemmer – og det var denne vi ønsket å lufte med dette innspillet. Helt konkret; en idé om at kommunen går inn i utviklingen av kulturliv- og næring her i byen, da i form av et «skur» som grunnfinansiering. Vi kan nesten ikke se for oss en annen måte å be en kommune om mindre på. Det vi da så for oss – med intet mindre enn et forfalt skur i bunnen, som et tydelig signal på hjemkommunens begeistring for og backing av et kulturnæringsmiljø som ønsker å vokse i lille Mosjøen – var at dette kanskje kunne utløst midler fra diverse private og statlige støtteorgan, da til å sette dette bygget og området i stand. Med andre ord, at man kunne fått inn eksterne midler som kommer lokalsamfunnet til gode i form av et stadig voksende kulturliv- og kulturnæring, som igjen kommer andre lokale næringer til gode i forhold til produksjoner og arrangement. Det er et slikt «kanskje» vi ønsker at kommunen skal kicke på – men da i rette forstand.

Vi har fått frist til 16. oktober med å framskaffe info om «hvilke formelle aktører som tenker å ta det juridiske ansvaret for bygget, finansieringsplan for istandsetting, framtidig vedlikehold og framtidig utbygging samt en konkret plan for framtidig bruk.». Altså to uker på å lage en helhetlig plan for bygget – en plan som vi i utgangspunktet ønsket å utvikle sammen med kommunen. De aller fleste vet at en slik helhetlig utarbeidelse ikke tar to uker. Det tar to år – i beste fall. Vi anser derfor denne toukersfristen, med høstferie inkludert, som en byråkratisk seigpining av innspill og idé. Vi trengte ikke vite mer enn at bygget er i for dårlig stand for å legge Nesbruket-ballen død, men at vi nå i tillegg får denne fristen i fanget, det anser jeg personlig som en latterliggjøring. For resultatet og bildet utad blir at kulturnæringen ikke evner å komme med noe mer enn en idé innen 16. oktober, og vi framstår i så måte som både useriøse, ustrukturerte og lite gjennomføringsvillige.

Filmmiljøet alene har siden 2013 søkt og hentet inn nært syv millioner i prosjektmidler – som stort sett har kommet lokalsamfunnet til gode. Vi ansetter og utvikler lokale fagfunksjoner, vi kjøper og leier lokale varer og tjenester – og vi viser fram det vi kan av Mosjøen og omegn på skjermen, for å friste folk til å besøke oss, og hvem vet, kanskje bosette seg her. Dette fordi vi vil utvikle byen og kulturnæringen her, og ingen andre steder. Vi vet altså hvordan vi utvikler og gjennomfører prosjekter, og vi har langsiktige og omfattende mål og meninger med disse. Så når vi, i tillegg til å nærmest bli offentlig umyndiggjort i forhold til det vi driver med, også får følgende servert: «Vi ikke kan la et skur stå igjen på tomta, i stedet for å utvikle næringsvirksomhet.» – Ja, da får vi bekreftet at øverste hold i Vefsn kommune fortsatt ikke anser kulturnæring som en næring. Jeg får i stedet rett og slett følelsen av at vi blir ansett som noen søte små, som løper rundt med kameraet vårt og har det moro – og som må settes på plass når vi blir for høylytte.

Vi ønsker å spille Mosjøen og Vefsn kommune gode gjennom det vi gjør. Denne jobben kan blant annet Nordnorsk Filmsenter og Sparebank1 Kulturnæringsstiftelse bekrefte som unik. Ingen andre film- og/eller kulturnæringsmiljø i Norge setter stedsutvikling på dagsorden i den grad vi gjør, mens de samtidig selv kjemper for å holde sine egne enkelt-AS'er i drift. Så det er mulig det er litt freidig, men mitt håp – og, for å være helt ærlig, forventning – var at innspillet vårt skulle føre til en dialog med kommunen på hvordan vi best mulig kunne skapt en kulturklynge på. Sammen. Om ikke på Nesbruket, så kanskje et annet sted. Vi kan film og kulturnæring, men vi er helt ærlig ikke så gode på drift og forvaltning av bygg og eiendom – men hei, det er kanskje Vefsn kommune? Vi tror i alle at fall det ligger mye spennende i det som kalles visjoner og samarbeid. Til inspirasjon, så eier Verdal kommune 45,3 % av kulturnæringsklyngen Tindved på Levanger, samt at den også deldriftes kommunalt. Sannsynligvis ikke fordi kulturnæringen der må subsidieres for å overleve, men fordi Verdal kommune anser denne som en reell, viktig og framtidig næring å satse på – og at de ønsker at denne skal vokse så raskt som mulig i en tid hvor flere anser Norges kultur- og turistnæringskombinasjonen som vår nye olje. Vi skal ikke sammenlikne oss med olje – av flere grunner – men når vi først er inne på både olje og inspirasjon, så var det kun én by og ordfører som sa følgende da olja banka på diverse byporter i si tid: «Si fra hva dere trenger, så ordner vi det.»

For oss i film- og kulturnæringen er avslag som bensin å regne. For hvert avslag skriver vi to nye søknader, og det er sånn vi har vokst og fortsatt vokser. Så at noe ikke funker slik vi så for oss, det svelger vi ned med kaldkaffen og brøyter videre. Men det vi altså ikke klarer å svelge like lett, det er holdningen som utvises. Denne er for skadelig til å la seile stille forbi. Vi i kulturnæringen har vært borti mye annet rart tidligere, og har i så måte lært oss kunsten å manøvrere rundt hindrene, men hva med dem som kommer etter oss i sporet? De som ønsker å få til noe nytt her, og som kanskje ønsker å spille ball med kommunen – men som blir strupt på startstreken. Det føles som å måtte oppdra sine egne foreldre ved å stille dette spørsmålet, men det må tydeligvis til: Er det virkelig slik Vefsn kommune skal imøtekomme ungdom, gründere og nye ideer framover – ved «å sette foten ned»? Når selv vidåpne porter og forfalte skur framstår som lukket og låst, da vet jeg ikke helt hva jeg skal tro om Vefsn kommune som døråpner i tiden som kommer.

Vi velger imidlertid å håpe på at noe har blitt lost in translation her. Kanskje har vi vært for lite tydelige på det at vi ønsker å vokse videre, og at vi har behov for backing for å gjøre det? Kanskje har Vefsn kommune ikke helt sett potensialet i sitt eget kulturliv og kulturnæring? Hvordan kan vi spille hverandre ikke gode, men (jævlig) mye bedre? Vi tror det må noen kreative, annerledes og langsiktige løsninger til, som ikke nødvendigvis gir kommunen umiddelbare budsjettkroner i sekken som ved et eiendomssalg, men som forhåpentligvis – på noe lengre sikt – kan gi noe mye mer. Men disse mulige løsningene innebærer engasjement fra flere parter enn oss, og da veldig gjerne Vefsn kommune. Så Vefsn kommune, vi kommer fortsatt gjerne innom på en kaffe for å se på hva vi kan få til sammen. Hvis dere vil ha oss, da.

Aleksander L. Nordaas

Simen Nyland

Merk: Filmmiljøet og kulturnæringen har gjennom årene mottatt uvurderlig lokalstøtte, både økonomisk og moralsk, fra både MON, kommune, politikere og lokale/private samarbeidspartnere. Dette setter vi svært stor pris på, og vi hadde ikke vokst like fort uten. Så det er ikke dette det handler om. Dette handler om holdninger og veien videre.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken