Ufrivillig deltid – vår moderne tids slaveri

UFRIVILLIG DELTID I OMSORGSSEKTOREN: Anita Jensen (t.v.), leder i Vefsn SV, påpeker at det ligger en ikke ubetydelig arbeidskraftreserve i våre deltidsansatte sykepleiere og helsefagarbeidere. På bildet er hun sammen med Åshild Pettersen, lokalpolitiker og kvinnepolitisk leder i partiet. Foto: Stine Skipnes

UFRIVILLIG DELTID I OMSORGSSEKTOREN: Anita Jensen (t.v.), leder i Vefsn SV, påpeker at det ligger en ikke ubetydelig arbeidskraftreserve i våre deltidsansatte sykepleiere og helsefagarbeidere. På bildet er hun sammen med Åshild Pettersen, lokalpolitiker og kvinnepolitisk leder i partiet. Foto: Stine Skipnes

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevMange kommuner mangler sykepleiere. Det gjør også Vefsn kommune. Dette vil bli verre i årene som kommer. Det er velkjent og forutsett. Man kan velge å lukke øynene, eller gjøre noe med det. Man har alltid noen valg.

Mange kommuner har mange deltidsansatte i helse- og omsorgstjenesten. Det er det også i Vefsn.

Hva gjøres med det? Prognosene sier at det i Norge vil mangle om lag 75.000 sykepleiere og spesialsykepleiere. Det vil medføre store utfordringer for kommunene for å opprettholde pleie- og omsorgstilbudet.

Når gjorde Vefsn kommune sist ei kartlegging av hvor mange sykepleiere og helsefagarbeidere som jobber deltid i vår kommune? Hvor mange av dem jobber «ufrivillig deltid»? På den annen side, når ble spørsmålet stilt – hvorfor velger flere å jobbe deltid? Er det mulig at grunnbemanninga er for lav, slik at arbeidspresset over tid blir for stort og at muligens helsa ikke holder? Dette er viktige spørsmål som må søkes svar på.

«Hvor mange stillinger ville man få dersom man for eksempel faktisk vedtok at alle ansatte i dag, som er sykepleier og helsefagarbeider fikk fast full stilling fra 1. august?»

Mange arbeidsgivere tenker at det er penger å spare ved å ha mange i deltidsstilling. Man hører ofte at deltidsansatte koster så lite å leie inn ved fravær. Det er riktig, fordi man må jobbe det timetall i uka som fullstilling utgjør, før det utløser overtidsgodtgjøring. Mange arbeidsplasser utnytter gjerne denne muligheten framfor å ansette fast, noe som over tid neppe lønner seg.

Positive forsterkninger ved å ha en arbeidsstokk med mange heltidsansatte:

– større faglighet i avdelinga/på arbeidsplassen

– lavere sykefravær

– et bedre arbeidsmiljø med fornøyde ansatte og større trivsel

– bedre kontinuitet

– større grad av fornøyde pasienter og pårørende – de treffer «sin» pleier mye oftere, fordi denne selvfølgelig er oftere på jobb, og det føles trygt.

– de ansatte er lettere å nå med informasjon fra sin leder.

Har man råd til å la være? (FAFO-12)

Nylig sto det å lese i Helgelendingen at det mangler sykepleiere.

Det ligger en ikke ubetydelig arbeidskraftreserve i våre deltidsansatte sykepleiere og helsefagarbeidere. Hvor mange stillinger ville man få dersom man for eksempel faktisk vedtok at alle ansatte i dag, som er sykepleier og helsefagarbeider fikk fast full stilling fra 1. august? For å si det på en annen måte – det kan bli dyrt å la være. Dette kunne vært det første lille skrittet. Spørsmålet blir – hvor offensiv vil man være? Da vil man få opp grunnbemanninga – det vil si flere pleiere på hver vakt enn tilfellet er i dag. Det vil være en stor fordel fordi utgifter til vikarinnleie ville blitt betydelig redusert og sykefraværet ville gått ned. Dette ville vært en stor forbedring og opprusting av pleie- og omsorgstjenesten.

Man kunne for eksempel startet med hjemmetjenesten og sykehjemmene. 66 % av helsefagarbeiderne og 45 % av sykepleierne i Norge jobber deltid. Og hele 90 % av kvinner med 2 eller flere barn og som jobber heltid, er fornøyde (SSB 2/13). Tvungen deltid må bort.

Det at man ikke ansettes i fast full stilling kan meget vel benevnes som vår moderne tids slaveri. Det er ei av vår tids største likestillingsutfordringer. Daglig ser jeg de uheldige virkningene av det. Her kan kort nevnes:

Man får ikke ei lønn å leve av, man kan ikke leve et selvstendig liv, men er avhengig av andre. Man har tatt opp studielån som skal nedbetales og har problemer med å klare de faste utgiftene. Man har problemer med å få lån til kjøp av egen bolig, man unngår å gjøre avtale om fritidsaktiviteter og et godt sosialt liv, fordi man må være tilgjengelig i tilfelle arbeidsgiver trenger en på ekstravakt. Det er også vanskeligere å oppnå full opptjening hva angår framtidig pensjon. 9 av 10 av landets minstepensjonister er kvinner. I hovedsak er det kvinner i helse- og omsorgsyrkene som «holdes nede», og som tilgodeses med deltidsstillinger.

Full stilling må være en rettighet. Deltid en mulighet. Det må bli vedtatt før vår kommune får et stort rekrutteringsproblem som kan bli vanskelig å rette opp.

En gjennomtenkt og godt praktisert heltidskultur vil gjøre oss langt bedre skodd for framtida. Man ville i større grad lykkes både med å rekruttere – for eksterne søkere framstår man som en mer attraktiv arbeidsplass. Man vil i større grad lykkes i å beholde sykepleiere og helsefagarbeidere fordi de nok vil tenke seg om før de bytter arbeidsgiver.

Det er for meg uforståelig at KS i årets lønnsoppgjør ikke la grunnlaget for en god og rettferdig lønnspolitikk. Det er ikke til å fatte. Men så er det nå engang slik da, at kommunene står rimelig fritt til å lønne sine ansatte ut over det som lønnsoppgjørene gir. For eksempel lyktes Hattfjelldal i fjor, å tiltrekke seg søkere til ledige sykepleierstillinger ved å gi et ekstra lønnsløft.

Vefsn SV vil stå i fremste rekke for å få etablert en heltidskultur i Vefsn kommune, der kompetanse og kontinuitet holdes høyt. Dette henger sammen og vil bidra til å gi våre innbyggere den optimale helsetjenesten. Vi ønsker å bidra til en konkret handlingsplan der heltid er et tydelig definert mål.

Anita Jensen

Leder Vefsn SV

Artikkeltags