Bjørneområde på indre Helgeland

BJØRNEOMRÅDE: - Det er helt uakseptabelt at fylkesmannen når foreslår å beslaglegge hele Hattfjelldal kommune og dermed også deler av nabokommunene, til prioritert bjørneområde, skriver Laila Hoff.Foto: Privat

BJØRNEOMRÅDE: - Det er helt uakseptabelt at fylkesmannen når foreslår å beslaglegge hele Hattfjelldal kommune og dermed også deler av nabokommunene, til prioritert bjørneområde, skriver Laila Hoff.Foto: Privat

Av
DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

Meninger 

Vi som kjenner rovviltpolitikken vet hva et bjørneområde betyr. Vi kan se til Hedemark, til Lierne og til Passvik lengst i nord. Her har bjørnen prioritet framfor beitedyr, og da blir etter hvert skadepoesialet lite, for områdene blir frie for beitedyr, av både etiske, dyrevelferdsmessige og økonomiske grunner.

1 årlig yngling høres egentlig overkommelig, men går vi tallmaterialet i sømmene finner vi at vi må ha minst 7 binner, i tillegg vil ei binne trekke til seg minst 1,5 hanner, i praksis gjerne flere enn 5 hanner.

Dette gir et minimumstall på ca. 20- 35 bjørner under oppbyggingen av en egen bjørnebestand på Indre Helgeland.

Vårt beitebruk i Hattfjelldal har lange og dokumenterte tradisjoner og rettigheter.

Tuftet på de vilkår naturen har gitt oss i form av ressurser.

Våre ressurser er et fantastisk utmarksbeite, våre oppbygde driftsapparat er i form av driftsbygninger, dyrka arealer til høsting av vinterfôr samt dyr og mennesker.

«Dette er å se på som et overgrep mot ei distriktsnæring i en næringssvak kommune, der andre arbeidsplasser er ei mangelvare»

Vi viderefører en unik fjellkultur som er tre kulturell, oppbygd av den norske, svenske og samiske tradisjoner.

Våre brukere er unge, kunnskapsrike og framtidsretta bønder, som har satsa på beitebruk som en viktig faktor for å kunne leve og virke i Hattfjelldal.

Hattfjelldal har pr. dags dato status som beiteområde, denne statusen skal vi beholde på grunnlag av følgende dokumentasjon.

Sauenæringa har landets beste beiter. (norske fjellbeiter bind 13, Hersaug og Lyftingsmo)

Sauenæringa har store vel drevene bruk. (antall vinterfôra dyr og arealer av dyrka mark)

Sauenæringa har underlagt oss forsking og samarbeidet med både fylkesmann og Tjøtta.

Sauenæringa her har lagt ned et stort arbeid i og sette i gang forebyggede tiltak, der sauenæringa selv er pådriver og har tatt ansvar for at forebyggende tiltak er blitt gjennomført og godkjent.

Sauenæringa her samarbeider godt med både reineiere, fylkesmann og SNO lokalt.

Vi har alltid vært åpen for løsninger, vi har jobba hardt for å holde konfliktnivået nede.

Vi har nå endelig etter mange år klart å snu tapstall slik at vi i pr. opplever nedgang i tap. Siste år har tapene vært mellom 4 og 10 prosent.

Det er derfor helt uakseptabelt at fylkesmannen når foreslår å beslaglegge hele Hattfjelldal kommune og dermed også deler av nabokommunene, til prioritert bjørneområde.

Dette er å se på som et overgrep mot ei distriktsnæring i en næringssvak kommune, der andre arbeidsplasser er ei mangelvare. Avstanden til store sentra er så stor at nedlegging av beitebruk vil føre til at folk må flytte fra kommunen. Likeså er muligheter til omstilling minimale, da klimatiske forhold ikke tillater korn, frukt og bærdyrking. Annet dyrehold er heller ikke aktuelt da bjørn vil gå på større beitedyr om det ikke finnes sau.

Sau holdet i Hattfjelldal sysselsetter i overkant av 40 årsverk, fordelt på 43 bruk, og berører derfor et stort antall mennesker, hvor en stor del av disse har sauehold som hovedinntektskilde.

Mange har pålegg om driveplikt i forhold til finansiering av driftsbygninger. Vi forlanger en konsekvensutredning som skal belyse hvilken betydning saueholdet i Hattfjelldal har både som primærnæring, men også som sekundærnæring. Vi vil også ha dokumentert hvilke rammebetingelser næringa vil få framover.

Mister vi næringsgrunnlaget, så mister vi bosetningsmønster, da blir det mørketid i fjellbygda vår.

Artikkeltags