I snart fire år har regjeringen arbeidet for at kommuner skal slå seg sammen. Enten frivillig, eller med tvang. Et hovedargument har vært at kommunene skal få nye oppgaver. Regjeringens problem er at de ikke har vist vilje til å flytte vesentlige oppgaver til kommunene. Slik er kommunestrukturreformen blitt en ren maktsentraliseringsreform. Resultatet er svekket folkestyre.

Regjeringen har imidlertid hatt en stor oppgave å friste med. Nemlig ansvaret for tannhelsetjenesten. I dag er det fylkeskommunen som har dette ansvaret. Forslaget om å flytte tannhelsetjenesten fra fylke og ned til hver eneste kommune, har ikke vært faglig begrunnet. Ordningen fungerer godt i dag, og fagmiljøet har vært tindrende klar på at en oppsplitting av eksisterende fagmiljø ville føre til et dårligere tilbud.

Sannheten er at regjeringen trengte en ny oppgave til kommunene, for å legitimere sin egen kommunestrukturreform. Gjennom flere saker til Stortinget har regjeringen opprettholdt tannhelseforslaget, som fikk mer og mer motstand mot seg. Spesielt var profesjonene sterkt imot det som ble foreslått. Tannleger og tannpleierne sine foreninger kunne ikke forstå hvorfor en politisk skal endre en organisering som fungerer bra.

Det kan heller ikke Senterpartiet. Vi har hele tiden ment at tannhelsetjenesten skal være et regionalt ansvar gjennom fylkeskommunen. At regjeringens støtte forsvant, var derfor gledelig. Venstre og KrF har gjennom en avtale i Stortinget blitt med på en forsøk med 15 kommuner som kan søke om å få overført tannhelsetjenesteansvaret, som et prøveprosjekt. Både AP og SV støtter Senterpartiet, og går imot hele forslaget.

Det mest oppsiktsvekkende med avtalen som KrF og Venstre har inngått, er at de foreslår at tannpleierne skal være kommunalt ansatte, mens tannlegene skal være ansatte i fylkeskommunen. Delt arbeidsgiveransvar for samme tjeneste, er ulogisk og byråkratiserende. Senterpartiet vil styrke fagmiljøene, ikke splitte dem. Derfor kommer vi til å stemme for å videreføre fagmiljøene ut fra dagens organisering når saken blir behandlet i Stortinget.