«Det er ganske utrolig at et så slett håndverk fra politiets side får slippe så lett»

ULYKKESKOMMISJON: Bør arbeidsulykker i Norge granskes av en tverrfaglig sammensatt gruppe profesjonelle, etter modell av flyulykker, spør Tostein Aasen. Bildet er fra en krasjlanding i Bodø i 2003 der fire personer ble lettere skadd. Foto: Ole-Kristian Losvik, NTB/Scanpix

ULYKKESKOMMISJON: Bør arbeidsulykker i Norge granskes av en tverrfaglig sammensatt gruppe profesjonelle, etter modell av flyulykker, spør Tostein Aasen. Bildet er fra en krasjlanding i Bodø i 2003 der fire personer ble lettere skadd. Foto: Ole-Kristian Losvik, NTB/Scanpix

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Meninger 

Kommentar til artikkel i Helgelendingen 23/24. desember: «Pårørende fortviler».

Det er både trist og ikke minst vondt å lese om de pårørendes opplevelse av politiet i dødsulykken i Forsmolia 28.jan 2016.

At politiet i dag ikke har fått bedre struktur og ikke minst høyere tempo i etterforskningen av dødsulykker i arbeidslivet i Norge er nedslående å registrere. Jeg overvar deler av rettsaken i Rana Tingrett i 2004 da dødsulykken fra 2001 i industriparken på Mo i Rana var oppe, hvor en 17 åring omkom. Saken hadde da vært etterforsket i nesten 4 år og politiet hadde «forbrukt» fire etterforskningsledere på denne saken. Når en reflekterer litt over denne situasjonen er det ganske utrolig at et så slett håndverk fra politiets side får slippe så lett. Både politi og arbeidstilsyn ble anmeldt i denne spesielle saken for å fremprovosere fremdrift i saken. En av kommentarene fra de pårørende i NRK sin Brennpunkt fokusering av saken var at det virket nesten som politiet var desperat etter å legge saken i skuffen og at etterforskningen bar mere preg av å lete etter skader på den omkomne enn å finne de bakenforliggende årsakene til ulykken. Her demonstrerte politietterforskningen tydelige svakheter, de som etterforsket saken hadde sviktende kunnskaper om kompleks industrivirksomhet, og verst av alt, de innhentet ikke bistand og kompetanse utenfra. NRK dokumentaren var uten tvil godt balansert og sluttevalueringen av politietterforskningen fra jusprofessor Henning Jakhelln og Statsadvokaten sto til stryk.

Ved neste sørgelige dødsulykke ved industriparken på Mo i Rana i 2008 var jeg deltaker i et sakkyndig team som skulle bistå politiet med den tekniske åstedsundersøkelsen. Da var det mange som tenkte at nå har politiet evaluert sitt eget etterforskningsarbeid, konkludert og etablert en bedre etterforskningsstruktur hvor et av elementene var å innhente teknisk kompetanse.

Sett i lys av at enhver dødsulykke er en dyp tragedie og en stor belastning for alle involverte, virker det merkelig at det har gått et helt år og etterforskningen av dødsulykken i Forsmolia tilsynelatende ikke er kommet lengere. I alle disse sakene finnes det flere berørte parter, pårørende, arbeidsgiver, kollegaer til den omkomne og en hel bransje som venter på et svar, en konklusjon. Så hvorfor skal vi akseptere at det virker som regelen og ikke unntaket at etterforskningsarbeidet tar flere år?

Kan det være at disse spørsmålene burde vært løftet opp et hakk i systemet og at man ser på et system ala det som er etablert i flyfarten gjennom flyhavarikommisjonen, som er en profesjonell aktør som kommer inn etter en uønsket hendelse og ulykker med fly. Altså en sammensatt tverrfaglig gruppe profesjonelle som etterforsker dødsulykker i arbeidslivet i Norge. På en slik måte vil det bli høstet erfaringer og etablert kompetanse som vil kunne bidra til kjappere avklaring av straffeskyld og tildeling av straffeansvar, noe som vil bidra til å redusere belastningen på alle involverte parter i saken. Vi vet jo at politiet har opplært og dedikert personell som skal reise ut til installasjonene våre i Nordsjøen ved uønskede hendelser. Er det slik at det opereres med en A og en B etterforskning av ulykker i Norge?

Vi må aldri glemme formålsparagrafen i Arbeidsmiljøloven som sier: Det skal sikres et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon – når noen drar på jobben om morgenen og aldri kommer hjem igjen, er det ikke noe annet en dypt tragisk og det forventer vi at politietterforskningen reflekterer!

Artikkeltags