«Fjellvettreglene blir enkle her på Øyfjellet: Bruk øreklokker og hjelm, og ha et øye på hver finger og minst ett par i nakken for å dukke for flygende isflak»

VINDMØLLER: – Jeg begynner å lure på hva som skjer i Mosjøen, skriver Bjørn Økerni dette innlegget. Bildet er fra Ytre Vikna vindpark hvor representanter fra Øyfjellet vindpark var på besøk for fire år siden. Foto: Are Andersen

VINDMØLLER: – Jeg begynner å lure på hva som skjer i Mosjøen, skriver Bjørn Økerni dette innlegget. Bildet er fra Ytre Vikna vindpark hvor representanter fra Øyfjellet vindpark var på besøk for fire år siden. Foto: Are Andersen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevFor et par uker siden sto det en sak i Helgelendingen, der overskriften var:

«Arbeidet men å omdanne Øyfjellet og nærliggende fjellområder til et stort anleggsområde går ikke så fort som Eolus vind ønsker».

Dermed har avisen forlatt den konsekvente betegnelsen «vindmøllepark», og kanskje også forstått at et «anleggsområde, nødvendigvis vil ende som et «industriområde».

Det er da jeg begynner å lure på det som skjer i Mosjøen.

Arbeidet med å lage en sherpatrapp opp til Øyfjellet er snart ferdig, og det planlegges en gondolbane opp til fjellet. Turistene vil strømme til er planen.

Men hva møter dem som har slitt seg opp trappa, eller reiser opp med den planlagte banen? Flott utsikt over Mosjøen naturligvis, men den andre veien, innover Øyfjellet? En skog av vindturbiner så langt øyet rekker. En vedvarende dyp brummelyd som henger over hele landskapet, blandet med «svisjelyden» fra flere hundre turbin-vinger hver gang de passerer tårnene. Denne lyden bærer langt, og hvor ofte høres den? 15 omdreininger i minuttet er produktiv hastighet. Det blir 45 svisjer i minuttet for hver turbin. Fra de planlagte minst 110 turbinene blir det til sammen nesten 500 i minuttet. Velkommen til fjellets ro og stillhet.

Landskapet som før var hei og lyng, rikt reinbeite og med et biologisk mangfold både på bakken og i luften, er radikalt endret. Gjennomskåret av kilometervis med brede veier, med to meter brede kabelgrøfter langsetter. Svære støpte plattinger, der turbintårnene er boltet fast. Der oppe sitter det en 80 tonn tung «nacelle» som inneholder gearboks og generator. Tre 6 – 8 tonn tunge propellvinger sviver rundt og dekker en sirkulær flate på 40 mål. Vingespissene har over 300 kilometer i timen. Intet levende flygende vesen slipper forbi her, med fjøra og livet i behold.

I vinterhalvåret danner det seg isflak på både tårn og vinger. Fra vingene slynges de med stor kraft hundrevis av meter avgårde. Fra tårnene løsner flakene når temperaturen stiger. Det er innført ferdselsforbud i flere vindkraftanlegg nær kysten. Noen ganger deiser hele stasen i bakken.

Hit skal altså folk ta seg opp for å oppleve fjellet og naturen. Enten de nå klatrer møysommelig opp sherpa-trappa, eller lar seg frakte med ski og nistesekk til topps med gondolbanen. Med en lang fjelltur og en flott utforkjøring tilbake til byen i tankene. Fjellvettreglene blir enkle her på Øyfjellet: Bruk øreklokker og hjelm, og ha et øye på hver finger og minst ett par i nakken for å dukke for flygende isflak. Der du går på kryss og tvers mellom veinettet som binder alle turbinene sammen, og må brøytes for vedlikehold.

For en tid tilbake var det en leder i Helgelendingen, som ble avsluttet slik: «Øyfjellet er i ferd med å bli historien om irritasjonen som ble til en attraksjon. Ingenting bør glede lokalsamfunnet mer enn nettopp det. Prosjektene fortjener applaus og all mulig støtte.»

Blant alle de prosjektene det henvises til, er ikke Øyfjellet Vindkraftverk med.

For dette prosjektet lar seg ikke kombinere, hverken med zip-line, sherpatrapp, gondolbane, klatrerute eller konsertarena.

Og ærlig talt; Øyfjellet Vindkraftverk har en rekke saker som må avklares innen konsesjonen er gyldig. Spesielt i forhold til reindrift. De siste opplysningene fra Eolus, som kom fram i Helgelendingen, er at de ennå ikke har finansieringen på plass, men regner med at det er i orden før nyttår. Deretter skal alle krav oppfylles, innen arbeidet kan starte.

Anlegget må være satt i drift innen 31.12.2020.

Bjørn Økern

Fylkesleder i Nordland

Naturvernforbundet

Artikkeltags