«Feilen Rana kommune og disse forskerene gjør er at de uttaler seg på området de ikke er eksperter på»

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Rana Kommune vil i kommunestyremøte den 28.02.2019 behandle fremtidig sykehusstruktur på Helgeland. I denne forbindelse har de fått innhentet ett dokument som er laget av Sintef Digital, for å underbygge sine konklusjoner. Hadde dette vært ett dokument som kun var ment til internt bruk i Rana Kommune, så hadde vi ikke sett nærmere på dette. Det som gjør at vi velger å komme med ett innspill på dette er at Sintef skriver:

«Sintef har i samråd med Rana Kommune skrevet en rapport som vi håper skal inngå i det videre planarbeidet som skal konkludere med hvilken sykehusstruktur som skal velges for Helgeland».

Forfatterne av dokumentet har fine Cv’er innenfor sitt felt, men feilen Rana kommune og disse forskerene gjør er at de uttaler seg på området de ikke er eksperter på. Dette vil være det samme som om du får rørleggeren din til å reparere bilen din. Det blir ikke nødvendigvis rett. Bakrunnen til forfatterene er bl.a innenfor helsepolitikk, fysikk, matematikk og bygningsingeniør. Det er også et oppsiktsvekkende forslag fra Rana, at SINTEF rapporten som Rana Kommune er oppdragsgiver for, skal ligge som grunnlag for det videre planprogrammet.

Denne setningen gjør at man må vurdere denne rapporten som en potensiell premissgiver videre i prosessen. Kapittlene 1-6 er en tilpasset beskrivelse sett fra «Rana» sine øyne og er selvfølgelig subjektivt. Forfatterne av dokumentet sier selv at det foreligger en del forutsetninger og antagelser i vurderingene. Kapittel 7 og 8 inneholder momenter som er tilbakevist i vårt høringsinnspill og er primært en gjentagelse av tidligere påstander.

Vårt fokus i dette notatet er kapittel 9, som inneholder en vurdering av ETT sykehusets bærekraft. Årsaken til at dette ikke kan stå uimotsagt er det i dette kapittelet ligger forutsetninger som er langt utenfor det som er rimelig å forvente, og som tilsynelatende tilsier at Helgelandssykehuset ikke får bærekraft til å løfte en investering opp mot 4,0 Miliarder kroner (MRD).

Vi har valgt å se bort fra eksemplet med 1,0 MRD i investering, siden dette ikke ansees å være relevant i denne sammenheng. Tabellen som sees på finner dere på side 27, og kalles «tabell 14 Krav til driftsinnsparinger for Helgelandssykehuset», og skal synliggjøre at en stor nyinvestering i ETT nytt sykehus ikke har bærekraft.

Det Sintef i denne tabellen feiler på er avskrivning og rentekostnad. Det kan nesten virke som om de har glemt at sykehus er statlige virksomheter, som opererer under helt spesielle rammebetingelser. Videre sier de at å bygge ETT sykehus på «jomfruelig» land vil medføre betydelige kostnader i grunninvesteringer, samtidig som de ikke drar ut andelen ikke avskrivbare eiendeler (tomt/grunn m.v) i tabellen. Jord og grunninvesteringer skal ikke avskrives siden de antas ikke å være utsatt for slitasje og elde. De prøver videre å argumentere inn en rente på 5 %, mens helseforetakene får tilgang på finansiering på ca. 1-1,5 %.

Vi har derfor satt opp en tabell som viser hvordan regnestykket ser ut om man bruker faktisk rentesats og avskrivningsstruktur ved Kalnes og Nordlandsykehuset, slik som de fremstår i årsregnskapene. Alle tall i tabellen er fra 2017 regnskapene. Vi bruker samme renteberegningsmetode som Sintef, slik at man kan sammenligne kostnad mot eksemplet til Sintef. Både Nordlandssykehuset og Kalnes har betydelige lånekostnader. Kalnes har ett helt nytt bygg, mens Nordlandssykehuset har en miks av gammelt og nytt.

Vi konstaterer også at Sintef IKKE har hensyntatt investeringer i utstyr med kort avskrivningstid, som i beløp er vesentlig. Dette vil være kostbare investeringer i Røntgen, CT, MR, og Operasjonsstuer blant annet. Det sier seg selv at; - Om man får et stort sykehus, så slipper man å duplisere en del av de største investeringene, som man må gjøre med 2 eller 3 sykehus.

Ved Nordlandssykehuset utgjør denne type avskrivninger ca 84 millioner (mil) av de totale 223’ mill i 2017, eller 37,7 %. Ved Kalnes utgjør dette 38,97 %. Hsyk har pr. i dag avskrivninger på denne type utstyr opp mot 30 mill i året. Å lage en nøyaktig vurdering av innsparingene her er komplisert, men man kan for enkelhets skyld si at man kan sparer 1/3 av investeringene eller 10 mill ved ETT sykehus sentralt plassert på Helgeland.

Det er i rapporten antydet at de lange rentene vil gå opp i fremtiden, altså renter med forfall langt frem i tid. Tabellen under viser at statsobligasjonsrentene med 10 års løpetid er på 1,78 % og på tur ned. Spreaden, eller avstanden mellom 3 og 10 år er bare på 0,6 %, noe som er veldig lavt rent historisk. Dette tilsier at markedet i alle fall ikke er enige i forutsetningen om at rentene er på tur opp. Man ser også at det utstedes 10 års obligasjoner i flere kommuner med renter rett i overkant av 2 % i obligasjonsmarkedet, som ikke har samme sikkerhet som statsforetak.

Årsaken til at avskrivningssatsene varierer kan være sammensetning av bygningsmasse, vurderinger av levetid m.v. Når man legger inn disse faktorene i tabellen til Sintef, får man ett helt annet bilde. Vi forutsetter videre at grunninvesteringene blir ca 500.mill. Ved Kalnes som er ett nytt bygg utgjorde grunninvesteringene ca 12 %. 12 % av 4,0 mrd mill tilsvarer 500.mill. Vi bruker dette videre i modellen.

Dette til tross for at f. eks. området- ved Nyland allerede har foretatt betydelige grunninvesteringer. Det er bl.a dobbel vanntilførsel fra to ulike vannverk i umiddelbar nærhet, samt at energiforsyningen er tilpasset en stor produksjonsbedrift som gikk konkurs for noen år siden. Med disse justeringene blir tabellene som følger:

Vi ser at effektene ved å bevege oss bort fra det teoretiske til Sintef, til det praktiske, med bruk av faktiske tall er veldig store. Vi har tidligere pekt på i høringsnotatet at innsparingene utelukkende ved valg av ETT sykehus modellen sentralt plassert på Helgeland utgjør ifølge Oslo Economics ca. 100 millioner pr år. Dette er uten å hensynta at vedlikeholdskostnadene på 2 til 3 gamle bygg er betydelig høyere enn ett nytt.

Sammenligner vi disse innsparingene med tallene ovenfor i Kalnes og Nordlandssykehus varianten, så er det åpenbart at dette er «god butikk», som kan brukes til å heve kvaliteten på tjenestene. Vi håper derfor at vi med dette notatet har vist at innspillene fra Sintef må vurderes kritisk og i beste fall ansees som et partsinnlegg og ikke en objektiv utredning.

Artikkeltags