«Det har i kommunen ikke blitt gitt noen avslag på søknad om privat skuterkjøring i de fire årene jeg sjekket. Alle får det de søker om»

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Leserbrev Kjell I. Johansen skrev et godt leserinnlegg den 21. januar i forhold til snøskuterproblematikken ved Fiplingvatnet. Jeg er helt enig i den skuterutviklingen han beskriver i Grane kommune og i kommunens forvaltningen av motorferdselsloven.

Ved Langtangen hyttefelt helt sør i Majavatnet har vi nå i vel 4 år, etter at den offentlige skuterløypa ble vedtatt i kommunen, hatt en betydelig økning av skuterkjøring i og rundt hyttefeltet vårt selv om hyttefeltet er et stykke unna det kommunale løypenettet.

Skutereierne (2 av de 4) kjører uten dispensasjon fram og tilbake 200 meter mellom parkeringsplass og egen hytte. Det er for tiden i hyttefeltet vårt (9 hytter) gitt tillatelser til 3 eller 4 ved løyvekjøringer på hver sine traseer, uten at disse er samkjørt, 2 dispensasjoner for funksjonshemmede, en tillatelse til offentlig skiløypetrasee på 12–15 km rundt Mellingsfjellet utgående fra den private parkeringsplassen vår, som også har forbindelse til det kommunale løypenettet og som betjenes av 2 av de lokale skuterkjørerne, og i tillegg er det en jerveåtedispensasjon for 8 personer fra ulike steder i kommunen som tar utgangspunkt   fra parkeringsplassen vår for å kjøre til Dunfjellet. Hyttefeltet er mer eller mindre blitt et senter for snøskuterkjøring i ulike retninger. Det kjøres forbi hytta mi både på vest, øst og nordsida og vi føler oss som en rundingsbøye.

To av disse traseene har jeg klaget på og jeg skal nå fortelle om den erfaringen jeg har med kommunen i forhold til snøskuterproblematikken i vårt område de siste 2 årene:

  • Kommunen utvider stadig vekk det kommunale løypenettet uten å bry seg noe særlig om innsigelser eller høringssvar. Snart er vel alle hyttefeltene involvert og det blir vel snart fritt fram til å kjøre skuter ut fra egne hytter stikk imot loven.
  • Det har i kommunen ikke blitt gitt noen avslag på søknad om privat skuterkjøring i de 4 årene jeg sjekket (til og med vårparten 2018). Alle får det de søker om. Snillisme. Dispensasjon for skuterkjøring er gitt til kjente med feilaktig paragrafanvendelse.
  • Kommunen avslår å realitetsbehandle anker på tillatelser som er gitt, og avviser disse på paragrafer. De vurderer ikke argumentene som kommer inn. Det er den samme personen som har gitt tillatelsene som også forbereder og vurderer ankene. Det er som Bukken som passer havresekken. Derfor er ankene også nå i fylket.
  • De har en slett saksbehandling i forhold til å gi tillatelse for skuterkjøring (til skiløyper). Søknad sendes en dag og godkjenning sendes ut fra saksbehandler samme dag uten at andre i kommunen er kjent med tiltaket. En offentlig løype på 12–15 km.
  • Tillatelse til snøskuterkjøring for skiløype gis av saksbehandler uten søknad. Derfor er også kjennskap til saksbehandler i kommunen viktig for å få det en selv ønsker.
  • Grove saksbehandlingsfeil. Tillatelse fra en del grunneierne avklares ikke på forhånd før forslag sendes ut. Info sendes ikke ut til de vedtaket kan berøre. Behov vurderes ikke. Det settes ikke kvalitetskrav i forhold til skiløyper. Et skuterspor er godt nok, men et skuterspor er ikke en skiløype.
  • Jeg hevder det er lovbrudd den utvidede dispensasjonspraksisen som praktiseres i kommunen. Å bare sende en SMS til en hvilken som helst person som en slags tillatelse til å kjøre snøskuter hvis den som har dispensasjon ikke selv kan gjøre jobben er lovbrudd i forhold til motorferdselsloven. Det er kommunestyret som gir tillatelser og ikke slik at hvem som helst kan gi dispensasjon.
  • Etter min mening brytes delegasjonsreglementet i kommunen når kommunen gir personer utenfor kommunen/egen organisasjonen myndighet til å gi ikke navngitte personer tillatelse til snøskuterkjøring, og attpåtil for inntil 5 år. Kommunen har da ikke kontroll.
  • Kommunen vurderer ikke og gir ikke tilbakemelding når det blir stilt spørsmål om habiliteten til saksbehandler. De bare fortsetter som før.
  • Jeg har ikke fått tilbakemeldinger på spørsmål jeg har stilt kommunen på et år og får heller ikke svar på forslag til løsning av den lokale konflikten. De bryr seg ikke. Forvaltningsloven brytes.
  • Etter anbefaling fra ordfører Lamo ba jeg kontrollutvalget i kommunen vurdere lovligheten i de vedtakene/ tillatelsene kommunen hadde fattet lokalt for Langtangen. Både i forhold til motorferdselsloven men også i forhold til forvaltningsloven. De var interessert i begynnelsen, men meldte seg så ut og har ikke besvart henvendelsen min, så nå ligger saken i fylket. Og Kontrollutvalget som på nettsiden reklamerer med at de skal ivareta rettssikkerheten til befolkningen.
  • Kommunen nekter å gi ut et oversiktskart over de tillatte snøskutertraseene som måtte gjelde for vårt område. Hvorfor? De sender ellers ut massevis av kart i forhold til den offentlige snøskuterløypa.

Når jeg så ser resultatet av Forbrukerrådets kommunetest for Grane for 2019, som Helgelendingen refererte den 14. februar, og ser at Grane kommune ligger så dårlig an, lurer jeg på hvor god forvaltningen egentlig er i kommunen. Forbrukerrådets test gjenspeiler hvor godt kommunen ivaretar tjenestene sine ovenfor innbyggerne, hvordan de forvalter disse områdene og i hvilken grad de tar innbyggerne sine på alvor. Resultatet tilsier at her må mye forbedres.

  • 417 plass på landsbasis av 421 kommuner. Det er dårlig. Det vil si at kommunen er på «Robek-lista» på dette feltet.
  • De scorer veldig dårlig på alle de testede områder (barn og skole, pleie og omsorg, tekniske tjenester, helse og informasjonstjenester.) Ikke ett godt resultat. (Alle kommunens resultater ligger i nedre tredjedelen)
  • Selv om kommunen har ligget rundt middels på landsbasis ved tidligere forbrukerrådsmålinger er det nå i 2019 et betydelig dårligere resultat enn tidligere.
  • Ordføreren kan ikke bare bagatellisere dette.

Basert på egne erfaringer med kommunen de siste årene i forhold til skuterproblematikken samt resultatet fra forbrukerrådets test, er jeg derfor meget skeptisk til den kommunale forvaltningen i kommunen. Jeg hører at det er litt uro også i andre hytteområder. Innbyggerne kan ikke bare overkjøres av en administrasjon som ønsker flere og flere skuterløyper såpass tett innpå hytteområdene. Det skaper bare lokal irritasjon og er ikke i tråd med motorferdselslovens §1. som tilsier at en skal ta hensyn. Kommunen kan ikke bare ta hensyn til de som ønsker å kjøre snøskuter i sin forvaltning av naturområdene og de kan ikke bare la egne synspunkter og private interesser være avgjørende for de beslutninger som tas. De har å forvalte lover og regler riktig.

Jeg har ingen ting imot snøskutere. Skuterkjørerne skal selvfølgelig kunne kjøre skuter både privat og i det offentlige løypenettet, bare det skjer lovlig. Men de trenger ikke overta hele kommunen med enda flere ulike private traseer med tvilsom begrunnelser og enda mer offentlig løypenett som igjen skaper uro og irritasjon i de ulike lokalmiljø. Jeg tror ikke snøskuterkjørerne ville bli helt fornøyde selv om de fikk 400 km med offentlig løypenett i stedet for de 210 km de har i dag. Kommunen skal også ta hensyn til de som ønsker fred og ro rundt sine boområder og de trenger ikke tillate skutertraseer helt oppi andre hytteeiere eller godkjenne traseer mellom skutereiere internt i et hyttefelt. Ulovlig snøskuterkjøring er det i dag en del av og det øker med antall dispensasjoner.

Jeg er dessverre redd for at kommunen er for liten som kommune til at innbyggerne kan være sikret en god, lik, og rettferdig kommunal forvaltning. Når alle kjenner alle på en liten plass kan ofte objektiviteten og rettferdigheten bli skadelidende. Forbrukerrådet påpeker også i sine kommentarer til kommunetestene at det er de større kommunene som også får de beste resultatene og som ivaretar befolkningen best.

Jeg mener politikerne og administrasjonen i Grane kommune nå har en jobb å gjøre. Åpenhet og dialog er bedre enn taushet og overkjøring.

Jeg kommer ikke til å besvare noen kommentarer på dette innlegget.

Artikkeltags