Handlingsrom i barnevernet

Foto: Over halvparten av barna som dekkes av barnevernet i kommunene HALD og Træna kommer fra Alstahaug kommune, påpeker skribenten. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / SCANPIX

Foto: Over halvparten av barna som dekkes av barnevernet i kommunene HALD og Træna kommer fra Alstahaug kommune, påpeker skribenten. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / SCANPIX

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Leserbrev 

I Helgelendingen mandag 24. oktober er det skrevet et leserinnlegg av Gunhild Holthe, fylkesleder i FO Nordland, med tittelen «Barnevernet i Alstahaug». Gjennom en samarbeidsavtale om barnevernstjenester mellom kommunene i HALD og Træna fra 2010 ble Leirfjord kommune valgt som vertskapskommune i en vertskapskommunemodell. Det medfører enkelt sagt at kommunestyret delegerer myndighet og ansvar til Leirfjord kommune. Som politikere i Alstahaug kommunestyre er det svært viktig å ha en god dialog med verstskapskommunen gjennom rapportering og tilbakemeldinger om tjenesten i sin helhet slik at vi forstår utfordringene barnevernet til enhver tid står i.

Det er dessverre stort sett i forbindelse med budsjett- og regnskapsrapportering vi ser hvordan utviklingen går. Gjennom flere år har vi opplevd en betydelig økning i kostnadene til barnevernet, og sammenlikner vi oss med kommuner på vår størrelse har vi en raskere vekst i utgiftene enn andre kommuner. Vi har ingen parameter som bekrefter at økte kostnader gir oss bedre kvalitet i tjenesten. Rapporteringer har også vist balanse i budsjett, men der regnskap har blitt gjort opp med store økonomiske overraskelser med betydelige budsjettoverskridelser.

Skal vi som lokalpolitikere utøve ledelse av god kvalitet må vi ha et faktagrunnlag for de beslutningene vi tar. Når det gjelder barnevern har vi pr. dato ikke det.

Barnevern er en tjeneste som sammen med mange andre kommunale tjenester, som helsestasjon, barnehage, skole, PPT og ungdomstjenesten med flere, er de tjenestene vi som kommune har til oppvoksende barn og unge. Innen alle disse tjenestene følger vi utviklingen: Ifra hvor stor andel av spedbarna som vaksineres, andel av barna som er i barnehage, til grunnskolepoeng etter fullført grunnskole, for å nevene noe. Utviklingen over tid følges tett og den er med i faktagrunnlaget for de prioriteringene vi som politikere tar.

Jeg er ikke i tvil om at barnevernet i HALD jobber etter det lovverket de er satt til å forvalte for barns beste. Jeg vet også at innenfor dette lovverket er det et handlingsrom.

I Alstahaug kommune har vi ved flere anledninger bedt om kunnskap om tjenesten. Vi har fått vite hvor mye penger barnevernstjenesten forventer at de trenger for neste år, og en tredel ut i året har vi fått tilbakemelding om at de trenger mere penger. Forklaringen har alltid vært vanskelige saker og institusjonsplasseringer som er kostbare!

Det jeg som lokalpolitiker ønsker kunnskap om er innholdet i tjenesten og utviklingen over tid. For eksempel: Hvor mange saker er meldt pr. år de siste fire år? Greier tjenesten å holde tidsfristen på tre måneder når det gjelder undersøkelser? Gir tjenesten gode tiltak og i hvilket omfang til og i familiene som har behov utviklende og støttende tiltak? Hvordan er omfanget av familieråd og bruk av fosterhjem og andre institusjonsplasser? Hvordan har utviklingen vært de siste fire årene? Hvordan ligger Alstahaug i forhold til andre kommuner det er naturlig å sammenlikne oss med?

Over halvparten av barna som dekkes av barnevernet i kommunene HALD og Træna kommer fra Alstahaug kommune. Som lokalpolitiker ønsker jeg kunnskap om og innflytelse på hva vi bruker våre felles penger til, hvilke mål vi setter oss og strategier for å komme dit, også innenfor denne tjenesten. Organiseringen med vertskommunemodell under Leirfjord kommune vanskeliggjør dette. Det jeg tok opp i formannskapsmøte 19. oktober gikk blant annet på hvordan vi i Alstahaug kommune kan komme i posisjon til å utøve kvalitetsledelse for denne tjenesten, og ikke som i dag da vi kun bevilger penger.

Samhandlingsreformen har flyttet mye av det som tidligere har tilhørt statlige finansierte ordninger over på kommunene. Det er også på trappene når det gjelder barnevern og da med større ansvar fra 2020. Det er derfor ekstra viktig å trekke opp langsiktige strategier for hva vi vil satse på. All forskning viser at forebygging er bedre enn å behandling i ettertid, og en god oppvekst varer livet ut.

Jeg setter pris på at barnevernet i HALD og Træna ønsker en tettere dialog med politikere og administrasjon i Alstahaug kommune slik som fylkesleder i FO Nordland foreslår. På bakgrunn av dette innspillet kommer undertegnede til å etterspørre et direkte møte hvor vi som politikere kan få en dypere forståelse av tjenesten vi finansierer.

Siv Helen N Sigerstad

Varaordfører Alstahaug

kommune, Ap

Artikkeltags