«Engelsk er i økende grad blitt det internasjonale forskerspråket, det bør ikke forplante seg til undervisningen»

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerRegjeringen har satt seg høye mål for norske universiteter. For høye mener mange, etter at andelen utenlandske forskere har økt sterkt de siste årene. Det skyldes ikke minst målsettingen om å «dyrke fram flere verdensledende forskingsmiljøer i Norge», formulert i langtidsmeldingen for forsking og høyere utdanning.

Resultatet er at det ved enkelte fag knapt finnes norske forskere, og nå slår stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet alarm. Til Klassekampen sier hun at norske universiteter må iverksette tiltak for å bedre balansen mellom norske og utenlandske forskere. Et av de tiltakene hun mener bør kunne komme er kvotering av utenlandske forskere.

Tingelstad Wøien er ikke den første som slår alarm. Tidligere har flere norske professorer og forskere advart mot utviklingen. Professor John Peter Collett har i mange år forsket på norsk akademia, og sier til Klassekampen at universitetene har vært for lite edruelige når det gjelder økt internasjonalisering. Norge er et lite land med begrensede muligheter til å hente verdensledende forskere. Å satse for hardt på dette vil fort kunne gå ut over det bredere samfunnsoppdraget universitetene har.

Det er en betimelig bekymring Tingelstad Wøien, Collett og andre gir uttrykk for. Norske universiteters og forskeres hovedoppgave må være å utfylle sitt nasjonale samfunnsoppdrag, gjennom å utdanne norske studenter og finne løsninger på norske problemer. Det finnes ingen andre som kan ta den hovedoppgaven.

Å bli verdensledende på visse områder er vel og bra, og bør etterstrebes, men det bør aldri gå på bekostning av denne oppgaven. Når det er sagt er kvotering basert på nasjonalitet ikke den rette løsningen. Det er neppe heller lovlig i forhold til de internasjonale avtaler Norge har undertegnet.

Det kanskje viktigste bidraget er en større bevissthet rundt problemstillingen blant dem som bestemmer det enkelte universitets prioriteringer. Ikke minst gjennom en oppgradering av prestisjen og belønningen til gode formidlere som underviser på norsk. Engelsk er i økende grad blitt det internasjonale forskerspråket, det bør ikke forplante seg til undervisningen. Noe som fort kan skje hvis et flertall av forskerne ikke snakker godt norsk.

Dette bør ikke innebære at man blir seg selv nok og avviser gode utenlandske forskere bare fordi de er utlendinger. Dette er ingen enkel balanse, og de siste årene har antakelig vekten i for stor grad ligget på økt internasjonalisering. En justering i motsatt vei er på sin plass, både av hensyn til ansatte, studenter og det norske samfunn.

Artikkeltags