"Hvilken verdi det eksempelvis har å dele Nord-Norge i to regioner er høyst uklart"

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Torsdag kveld vedtok Stortinget både kommunereformen og regionreformen. Med knappest mulig flertall ble det også besluttet å gjennomføre tvangssammenslåinger av kommuner. 428 kommuner er blitt til 354, mens 19 fylker blir til 11 regioner. Begge reformene skal tre i kraft i 2020.

Allerede før den siste av de over 100 stortingsrepresentantene som holdt innlegg under behandlingen hadde satt seg, varslet både Arbeiderpartiet og Senterpartiet endringer for dem som blir tvangssammenslått dersom det blir regjeringsskifte ved høstens valg. Ulike kommentatorer har beskrevet kommunereformen som en suksess, mens det stilles store spørsmålstegn ved regionreformen.

Målet med disse to reformene er ifølge statsråd Jan Tore Sanner i Kommunal- og moderniseringsdepartementet bedre velferd og sterkere lokalsamfunn. Skal man måle i antall sammenslåinger av kommuner kan man godt karakterisere reformen så langt som en suksess. Ut over det er det vanskelig å se gevinsten. Reformen vil innebære en betydelig sentralisering. Den vil svekke distriktene ytterligere noe som rokker ved hele den norske modellen der grunntanken har vært å sikre levende bygder og lokalsamfunn over hele landet.

De kommunene som på eget initiativ ønsker å slå seg sammen, skal selvsagt få gjøre det. De vil ha det beste utgangspunktet for å finne gode løsninger sammen. Problemene oppstår i de tilfellene der kommuner slås sammen med tvang. Å drive videreutvikling med et slikt utgangspunkt er nesten dømt til å mislykkes.

Hensikten med regionreformen er enda mer diffus enn kommunereformen. Hvilken verdi det eksempelvis har å dele Nord-Norge i to regioner er høyst uklart. Omtrent like uklart som verdien av å slå sammen de tre nordligste fylkene til en region, som var regjeringens innerste ønske. Om man forutsetter at videreutvikling og vekst er målet, så er det fullt mulig å få til uten å lage konstruksjoner uten mål og mening. Det mest sikre med regionreformen er at distriktene svekkes ytterligere, mens byene styrkes.

Selve grunntanken i reformiveren er at større enheter er mer robuste, sikrer bedre kompetanse og har mer slagkraft for utvikling og nytenking. Statsråd Jan Tore Sanner beskriver Stortingets vedtak som historisk, og mener sammenslåingene vil føre til at innbyggerne får bedre tjenester som følge av større og sterkere kommuner.

Men dette er sentralisering i praksis og etter vårt skjønn neppe egnet til å ta det norske samfunnet til nye høyder. I alle fall dersom man tar inn over seg at det faktisk er i distriktene at majoriteten av den norske verdiskapingen skjer. Derfor er det bra at siste ord i denne saken neppe er sagt.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken