«Skal utfordringene med å rekruttere kompetent arbeidskraft, sikre bedriftsutvikling, aktivitet og attraktive lokalsamfunn komme et steg videre, må lærlingekøen bort»

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerFylkesråd for utdanning, Hild-Marit Olsen, er svært bekymret for at så mange som 500 ungdommer i Nordland står uten lærlingplass. Over 170 av disse befinner seg på Helgeland. For mange blir løsningen å reise bort for å gjennomføre læretida, eller de må gå videre på skole andre steder i landet. Det er en effektiv måte å kvitte seg med unge mennesker som innerst inne ønsker å bo i regionen.

Tirsdag arrangerte Helgeland Sparebank og Galleria kunstfestival en kunstpause der framsnakking var hovedtema. Snorre Lund fra Mosjøen og Omegn næringsselskap summerte opp lokale prosjekter som enten er under realisering, under planlegging eller som kan bli realisert i årene som kommer. Hans hovedbudskap var klinkende klart: Aktiviteten er stor og mulighetene mange. Men rekruttering av arbeidskraft og særlig unge arbeidstakere er en kritisk suksessfaktor.

Med dette som bakteppe er det betimelig å stille spørsmål ved om lokalsamfunnene faktisk har forstått og tatt innover seg de utfordringen vi står overfor. Rekruttering av kompetent arbeidskraft er svært krevende, særlig for kommuner med svært lav arbeidsledighet. Det burde bidratt til for at man var langt mer offensive når det gjelder å ta inn lærlinger. Verken offentlige eller private virksomheter kan ha skjønt hvilken ressurs lærlinger faktisk er.

Elektrobedriften Elektrikeren i Mosjøen har følt problemene på kroppen og valgt å løse sine rekrutteringsutfordringer blant annet ved å ha et relativt høyt antall lærlinger. Halvparten av bedriftens fast ansatte er unge mennesker som har startet som lærlinger og etter hvert fått tilbud om faste stillinger. Elektrikeren kan meget godt stå som et eksempel til etterfølgelse.

Men en lang kø av ungdommer som står uten lærlingplass har også andre konsekvenser. Hvilken opplevelse får ungdommene som er under utdanning og som sårt trenger arbeidspraksis, når lokalsamfunnet nærmest slår døren igjen. – Vi har ikke bruk for dere, er det tydelige budskapet.

Vi kan ikke skjønne annet enn at det må en skikkelig dugnad til for å komme bort fra det som i dag med rette karakteriseres som en krise. Dette dreier seg til syvende og sist om offentlige og private virksomheter er i stand til å se sitt eget beste. Skal utfordringene med å rekruttere kompetent arbeidskraft, sikre bedriftsutvikling, aktivitet og attraktive lokalsamfunn komme et steg videre, må lærlingekøen bort. Det krever at både det offentlige og privat næringsliv samarbeider og har helt andre mål enn hva tilfellet er i dag.

De 170 lærlingene som står uten lærlingplass på Helgeland i dag er en uvurderlig ressurs. Det er næringslivet, inkludert offentlige virksomheter, som avgjør om vi skal ta vare på ungdommene, eller la dem seile sin egen sjø.

Artikkeltags