Bøndene krever rundt 800 millioner kroner

LAVERE: Årets krav fra bøndene i landbruksoppgjøret, ligger 150 millioner lavere enn fjorårets krav.

LAVERE: Årets krav fra bøndene i landbruksoppgjøret, ligger 150 millioner lavere enn fjorårets krav.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Norske bønder fremmer krav med en samlet ramme på litt i overkant av 800 millioner kroner i årets jordbruksoppgjør, etter det Nationen erfarer.

DEL

Kravene presenteres i Landbruksdepartementet klokken 12 mandag, før partene stiller til felles pressekonferanse en time senere.

Denne gangen ligger det an til at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger seg på en samlet ramme som er rundt 100 millioner kroner under fjoråret, skriver Nationen. Kravet i fjor på 950 millioner kroner var det laveste bøndene har kommet med siden 2004.

Utjevning

Bøndenes organisasjoner vil fremme krav som er ment å skulle tette noe av inntektsgapet til andre grupper. I tillegg vil fordeling med tanke på å ivareta små og mellomstore bruk være en del av pakken.

De siste to årene har det stadig blitt større forskjeller i norske bønders inntekter, noe organisasjonene misliker.

Inntektsvekst

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) viser på sin side til at inntektsveksten i landbruket har vært høyere enn i mange andre sektorer, og han forsvarer de økte forskjellene:

– Det har vært et felles mål for alle partier på Stortinget at vi skal produsere mer mat i Norge, da må det lønne seg å produsere mer. Da blir det nødvendigvis slik, sa han til NTB søndag.

Forventninger

Merete Furuberg fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Lars Bartnes fra Norges Bondelag har brukt helgen på å samordne kravene sine.

– Det er store forventninger om et taktskifte fra den blåblå regjeringen, som sammen med samarbeidspartiene nå sier klart og tydelig at det er behov for et grønt skifte. Da må det satses på landbruk og skogbruk, sa Furuberg til NTB før helgen.

Statens tilbud blir kjent tirsdag 3. mai. Fristen for å bli enige er fredag 13. mai.

De to foregående jordbruksoppgjørene har endt med en bevilgning på 400 millioner kroner etter stram regi fra Sylvi Listhaugs (Frp) side.

Artikkeltags