Hva tror du denne sauen får til frokost?

VARIERT: Sauene på forskingsstasjonen på Tjøtta lever av et variert kosthold. Foto: Jarl G. Sandholm

VARIERT: Sauene på forskingsstasjonen på Tjøtta lever av et variert kosthold. Foto: Jarl G. Sandholm

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Å få sauen til å endre menyen kan gi miljøgevinst

DEL

40 prosent av råvarene som benyttes i produksjon av kraftfôr til landbruket i Norge er importert fra utlandet, og den største proteinkilden i dette fôret er fra soya som plantes på bekostning av blant annet regnskogen i Brasil.

Jeg tror vi kan erstatte deler av den soyaen med andre produkter som vi kan produsere selv, sier forsker og prosjektleder ved NIBIO Tjøtta, Vibeke Lind.

Kløver og tang

Forskingsprosjektet «Belgvekster og tang som alternative proteinkilder til sau» kom i gang i januar 2014 og er et samarbeid mellom NIBIO på Tjøtta, Nordlandsforskning i Bodø, Universitetet i Århus i Danmark, FiBL i Sveits og CSIC i Spania. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og foringsforsøkene med blant annet tang og kløver startet opp for om lag en og en halv måned siden. Målet med fôringsforsøket er å undersøke metangass utslippet fra søyer som tildeles ulike dietter. Lind er sikker på at hun kan komme med de første konklusjonene om hvorvidt disse og flere andre typer fôr og fôrblandinger slår positivt ut som fullgod erstatning for tradisjonelt kraftfôr.

Andre forsøk har vist at det blir et redusert metangassutslipp ved bruk av tang i fôret, forklarer Lind. Sammen med blant andre forsøkstekniker, Robert Sturitis, foretas det daglig møysommelige målinger av sauens metangassutslipp sett i forhold til typen fôr som sauen får.

Proteingevinst

I tillegg til å finne et fôr som ikke gir for mye avgasser fra sauen, så er det også en målsetting å finne et fôr som gjør at sauen tar opp mest mulig protein i løpet av måltidet.

Til høsten skal vi gjøre identiske forsøk med lam, for å sjekke veksten opp mot de ulike fôrtypene, forteller Lind mens kollega Sturitis gjør seg ferdig med dagens journalføring. Dette arbeidet i tillegg til byggingen av forsøksburene og installasjonen av alle apparatene har forskerne gjort selv.

Det er veldig spennende å jobbe med dette når vi også har satt opp alt selv, og det gjør det også lettere å finne feilen når noe ikke er som det skal, påpeker Lind. For i dette arbeidet er det lite rom for feilmarginer. Hvis en bestemt måling for eksempel ikke blir registrert så er alle data tapt.

Da må begynne forfra igjen, sier Lind som mener det er bedre å heller sjekke en gang ekstra.

NB: Da denne artikkelen var på trykk i Helgelendingens papirutgave 27. april inneholdt artikkelen en del feil. Dette hadde kommet på trykk grunnet en teknisk svikt og dette beklager Helgelendingen.

Artikkeltags