Kvinnekampen er langt fra over

Iva Dimitrijevic. Foto: Ingvil Kolsvik Eide

Iva Dimitrijevic. Foto: Ingvil Kolsvik Eide

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

I år er det 100 år siden kvinnedagen for første gang ble feiret her i Norge. I Mosjøen ble dagen feiret med en oppfordring om å ikke gi opp kampen.

DEL

Klokken 19.00 på Gilles myldret det av stolte kvinner som var samlet for å sammen feire den internasjonale kvinnedagen 8. mars.  Konferansier under årets feiring var Åshild Pettersen og tidligere varaordfører Mildrid Søbstad. Sistnevnte startet feiringen med en velkomsthilsen som for mange kanskje var bekymringsverdig.

- Gratulerer så mye med dagen alle sammen. Vi hadde håpet at det kanskje skulle komme litt flere,

men sånn blir det jo ofte på slike arrangementer. Mange tror jo at kampen er vunnet, sier hun før hun gir mikrofonen videre til  20 år gamle Iva Dimitrijevic fra Serbia.

Iva som har bodd i Norge i to år nå, forteller at hun både er glad og stolt over å ha blitt invitert, før hun etterhvert går i gang med låta «Superwoman» av Alicia Keys, som hun fremfører på nydelig vis. 

- Den passer så godt inn her i dag, legger hun til før hun fullfører med setningen «Oh yes, I`m a super woman».

Tar rettighetene forgitt

Etterpå var det tid for årets hovedtaler, nemlig tidligere ordfører i Vefsn, Britt Jonassen. I følge henne er kvinnedagen en dag til ettertanke om dagens kvinnesituasjon. Jo visst er vi likestilt på enkelte plan, men sannelig har vi mange å gå på, sier hun bestemt. Viktigheten av et likestilt samfunn er i følge Jonassen uinnskrenket, noe hun understreket ved å sitere FNs generalsekretær Ban Ki-moon.

- Likestilling for kvinner betyr en positiv utvikling for alt og alle.

Videre fortsatte hun med å vise til problemer fra arbeidslivet som mange kvinner nok kjente seg igjen i. Problemer hvor kvinner får dårligere betalt enn menn med tilsvarende jobber, hvor kvinner ser seg nødt til å jobbe deltids og et arbeidsmarked hvor kvinner sjeldent får nyte toppen av kransekaka. Hun underbygde sin tale ved å vise til flere statistikker, som blant annet tilsa at gjennomsnittskvinnen bare tjente 86,5 % av det en gjennomsnitsmann tjener. Nettopp dette problemet mente hun førte til at kvinner og menn fikk ulike muligheter på alle plan. I tillegg fortalte hun en sterk historie fra hennes eget liv som kvinne i lederstolen.

- Jeg opplevde mye motgang. Det virket som om det var mange som ønsket å fjerne meg fra min posisjon. Jeg mottok blant annet en rekke brev hvor jeg ble anklaget for å ha forhold med gifte menn her i byen, og at jeg derfor ikke var skikket til å drive med politikk. Jeg skjønte ikke hvor disse påstandene kom fra, men det hele toppet seg da barna mine ble dratt inn i disse brevene. Det var nok bare for å skremme meg til å trekke meg, men det var veldig ubehagelig. Jeg ønsker å ta dette opp fordi at jeg synes det er feil at det å være kvinne i ledelsen, skal by på en masse ekstraproblemer. Vi må derfor være flinke til å stå sammen, og huske på hvor viktig det er at vi støtter kvinner i slike situasjoner. Det er lett å ta forgitt at rettighetene vi har som kvinner i dag, ble kjempet hardt for. Vi må derfor fortsette kampen. Det går framover, men det går sakte, avslutter hun mens hun går av med stormende jubel fra publikum.

Mye å feire

Randi Kampestuen var også på scenen å fortalte om arbeiderkvinnenes 100årsmarkering, før det etterpå var tid for Ragnhild Forså og kampen for et krisesenter her i Mosjøen. For da Ragnhild og en rekke andre ildsjeler ville starte opp krisesenter for 30 år siden, møtte de nemlig stor motstand.

Hun har også ledet senteret i mange år, og hadde derfor mye viktig å si om kvinnenes kamp.

- Vi ble møtt av folk som lo av oss og som påsto at det ikke fantes vold mot kvinner her i byen. Men etter mye om og men fikk vi det endelig til, og sannelig har det vist seg at Mosjøen hadde bruk for et krisesenter. Vi har nemlig hatt 750 kvinner som har bodd her siden den gang, noe som vel sier sitt? Men selv om vi fikk starte opp, så var det i starten ingen dans på roser. Vi fikk et utrolig dårlig lokale, og de som jobbet hos oss fikk ingen lønn, noe som gjorde at ting ble vanskelig å få til. Men den dag i dag får heldigvis våre ansatte full lønn, sier sier hun.

Mange tror vi har vunnet

Blant resten av publikumet sitter Margareth Nyrud og Tove Solhaug. Margareth var med på å starte opp krisesenteret, mens Tove har jobbet der i over 20 år. De er derfor sterke forkjempere for kvinners rettigheter og er klinkende klare i sin sak.

– For oss er kvinnedagen viktig fordi at vi ønsker å sette fokus på at vi ikke har nådd full likestilling. Veldig mange, spesielt unge virker til å tro at vi har vunnet, men slik er det virkelig ikke. Det synes vi er forferdelig trist, og vi ønsker derfor å oppfordre flere unge  til å sette seg inn i problemer som kvinner står overfor i dagens samfunn. Vi ønsker spesielt å trekke frem at kvinner burde ha uinnskrenket rett til å bestemme over sin egen kropp. For å nå målet vårt om et likestilt samfunn så må vi få kvinner til å innse at vi kan få til ting minst like bra som det menn kan, fordi det kan vi virkelig. Kanskje må man begynne å påvirke samfunnet allerede i barnehagen, fordi det er jo helt feil at det skal være såpass store kjønnsforskjeller allerede i en så ung alder, sier de bestemt.

Senere på kvelden delte Anja og Ann Helen Baadstrand sine erfaringer som par og foreldre, sexologisk rådgiver Ellen Lundestad holdt foredrag om det tredje kjønn, og Mina Vassvik holdt en appel om «Nei til retusjert reklame».

Artikkeltags