Jeg har fulgt de siste dagers avisinnlegg om nye kutt i kulturtilbud til ungdom - og først ble jeg bare trist - men så ble jeg inderlig forbandet.

Jeg er etter hvert - av naturlige årsaker - blitt en gammel mann, og er som sådan tilhørende en prioritert gruppe som hele livet har skummet fløten av en eventyrlig velferdsutvikling. Og jeg blir provosert av at tilbud og tiltak til min generasjon skal brukes som argumentasjon for å kutte i tilbud til ungdommen - den viktigste gruppen i enhver kommune. En gruppe som enhver kommune med ønske om fremtidig positiv utvikling i all sin gjøren og laden må gi høyeste prioritet.

Det er statistisk riktig at vi bli flere eldre i vår - som i mange andre kommuner. Men man må ikke i bruk av denne statistikken underslå det faktum at det blir flere friske og raske eldre, og stadig flere eldre med en økonomi som gjør dem i stand til å betale for de tilbud de av ulike årsaker får behov for og ønsker å ta del i.

Det provoserer meg at omsorgssektoren - med det mangedobbelte budsjett av det kultursektoren har - uten en kritisk gjennomgang av virksomheten skal tilføres mer ressurser for å møte utfordringer man mener kommer som følge av flere eldre i kommunen. Jeg nekter å tro at det innen denne sektorens virksomhet ikke finnes grunnlag for rasjonalisering og effektivisering, og også tilbud som kan fjernes eller reduseres. Min klare mening er for øvrig at om man skal kutte i kultur- og fritidstilbud - så kutter man først i tilbud til voksne og eldre - før man så mye som våger å røre tilbudene til barn og unge. Og hvem andre enn våre unge og entusiastiske kulturutøvere er det som uten kostnader for kommunen jevnlig sørger for gode kulturopplevelser for oss eldre.

Jeg skal ikke kommentere de mange fine ord og vendinger som brukes om kulturlivet og ungdommen i Vefsn ved høytidelige anledninger, men ordene kan i fremtiden få en hul klang blant våre unge.

Alle kommuner - Vefsn inkludert - hevder å ha et mål om å få "ungdommen sin" hjem. Og det er både naturlig og avgjørende nødvendig for lokalsamfunnets overlevelse. Og får vi ikke vår egen ungdom til å flytte hjem - hvilke andre ungdommer kan vi forvente flytter hit. Nå ser vi at det utmerkede arbeide som utføres av MON bærer frukter. Nye etableringer er i ferd med å bli mye mer enn luftige drømmer. Et problem som da påpekes av etablererne er tilgang på arbeidskraft - unge og velutdannede medarbeidere.

Jeg kjenner etter hvert en del som har flyttet hjem til Mosjøen. For noen var det ikke Mosjøen, men Kippermoen og de mange positive opplevelser og minner de hadde derfra, som dro dem hjem. En ungdomstid med positive erfaringer, opplevelser og minner fra hjemstedet er en av de viktigste årsaker til å flytte hjem. Har man med seg negative ungdomsopplevelser hjelper det ikke om det er jobb ledig. Ungdommene som nå har fått en negative opplevlelse med kommunal prioritering og blitt nedprioritert - er det sannsynlig at de når de om noen år skal etablere seg, har Vefsn som førstevalg.

Det er jo nettopp denne kreative og engasjerte ungdommen som skal sikre at det er en fremtid for Vefsn - og dermed at det også i fremtiden vil være som det er nå - en særdeles god kommune å bli gammel i.

Det er fortsatt tid til å snu og sørge for at dett - og lignende (bl.a. i forhold til skoletilbud) negative signal til våre ungdommer blir kjent døde og maktesløse og glemt for all fremtid.

Jim Nerdal, Pensjonist