Vokter kulturminne på grensen

Artikkelen er over 14 år gammel

Fiskerdatter Heidi Kristensen fra Vega fant sitt drømmested og drø mmejobb øverst på fjellet. Sammen med mannen Thor Inge eier og driver hun Umbukta Fjellstue, rundt fire mils kjøring sørøst for Mo.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Påsken 2001 overtok de fjellstua fra Rana kommune. Da sto den ferdigrestaurert utvendig og var utpekt til Ranas bidrag til kulturminneprosjektet Fotefar mot Nord der alle de nordnorske kommunene er representert. Huset hadde ikke vært i bruk på mange år, og ideen om å opprette et grensemuseum, var det ikke blitt noe av.

Kafé og utleie

Nå driver Heidi (43) og Thor Inge Kristensen (46) kafé og har dessuten tre rom og stabbur til utleie for overnattingsgjester. På Umen ligger båt til utleie, og der er badehus med stamp.

Dyr er et annet hyggelig innslag: Rundt stua hopper kaniner, og her er galende haner og kalkende høner. Sau og geit sørger sammen med de to hestene for å holde kulturlandskapet i hevd – godt hjulpet av vertsskapet og deres venner og familie som har høyonn på de gamle slåttemarkene.

- Dyrene er mest for trivselen. Både unger og voksne liker å se på dem. De går løse og skaper miljø, forteller Heidi. Selv hadde hun også gjennom mange år en drøm om å kunne bo slik at det var mulig å omgi seg med dyr.

Mange lokale

De fleste som kommer til fjellstua er fra lokalområdet. Med rundt 400 hytter rett i nærheten, er det mange som benytter sjansen til å kjøpe kaffe eller middag på den eneste kafeen i området. Om sommeren stikker også mange som er på gjennomreise innom.

Mange av de som kommer til fjellstua, husker den fra tidligere tiders drift. De har mange minner knyttet til plassen og vil gjerne se hvordan det har blitt.

- Vi blir på en måte allemannseie. Folk er og titter overalt, og det var noe å venne seg til, medgir Heidi.

Men de trives svært godt med å bo i et kulturminne.

- Vi føler at dette er en bygning med historie, og det er trivelig her, sier Heidi. Det synes datteren Siri også, selv om hun hører gjengangere...

Ikke angret

Heidi Kristensen har ikke angret en dag på at de overtok fjellstua. Selv om hun er vokst opp ved havet på Vega. Vannet Uman rett ved fjellstua er hennes hav.

- Og så er her utsyn. Vi er ikke innestengt i noen skog, sier Heidi. Foreldrene Johanna og Per Toppen deler det synet, og tilbringer mye tid på fjellet hos datteren, svigersønnen og datterdatter Siri når sommersesongen er over på Vega. Der driver de nemlig selv med overnatting med rorbu på Nes.

På Umbukta kan Per fiske med garn, som hjemme. Og her er mye de kan hjelpes til med. Ingenting passer bedre, for ingen av dem liker å sitte med hendene i fanget.

Datteren Heidi er veldig glad når foreldrene kommer på besøk.

- Det er så flott å ha dem her. De kan så mye ¿ både av ute- og innearbeid, forteller hun.

Umbukta Fjellstue

Umbukta ble ryddet på 1830-tallet, og gården tatt i bruk som fjellstue i 1873. Veien langs Umevassdraget var den ruten svenske lappmarksbønder fra Tärna-området brukte når de skulle til Mo for å bytte utmarks- og husdyrprodukter med mel og andre vareer. Fjellstua var transittlager, overnattingssted og skysstasjon.

Umbukta og fjellvannene i området har vært brukt i tusenere av år. Veien mellom Mo og Umbukta ble anlagt i 1870-80-årene, og fram til århundreskiftet var overgangen over Umbukta blant landets mest trafikkerte veistrekninger. Veien ble forlenget til mellomriksvei på 1930-tallet, og da opphørte også båtruta som gikk på den veiløse strekningen mellom Umbukta og Umfors om sommeren fr 1904-39.

(Hentet fra Fotefar mot nord-heftet «Samlingspunkt i grenseland»)

Artikkeltags