Vil ha samene ut av skapet

SAME: Jens Wiken ved Vefsn museum drev slektsforskning og fant ut at han var same. Nå oppfordrer han andre til å gjøre det samme og kreve rettighetene sine. (Foto: Eivind Biering-Strand)

SAME: Jens Wiken ved Vefsn museum drev slektsforskning og fant ut at han var same. Nå oppfordrer han andre til å gjøre det samme og kreve rettighetene sine. (Foto: Eivind Biering-Strand)

Artikkelen er over 9 år gammel

– Hvis flere folk kjente til bakgrunnen sin, ville trolig flere kreve sin rett om samisk opplæring i skolen, mener Jens Wiken på Vefsn museum.

DEL

Med bakgrunn i folketellinger fra 1900-tallet og beregninger fra Statistisk sentralbyrå av gjennomsnittlig antall fødte barn per kvinne fram til i dag, har Wiken kommet fram til at mer enn hver 28. vefsning i dag kan regne seg som same.

– Og fordi vi har tatt høyde for en del usikkerhetsmomenter i beregningene, er det sannsynlig at dette anslaget er langt svakere enn i virkeligheten, sier Jens Wiken.

Språk under press

Det samiske språket er under stort press, og Wiken tror kravet om samisk opplæring i skolen ville vært langt større, om flere hadde vært klar over opphavet sitt.

– Det blir håpløst av politikerne å si at det samiske språket dør ut, når de samtidig ikke synliggjør hvilke muligheter folk har til å velge samisk opplæring i skolen, sier han.

Nå etterlyser Wiken mer offentlig informasjon om rettigheter i forhold til samisk opplæring og et sentralt arkiv, hvor folk selv kan finne ut av slektsforhold. I dag må nemlig foreldrene selv føre seg inn i samemanntallet for at ungene skal kunne få samisk opplæring i skolen.

Selv fant Jens Wiken ut at han var same ved en rein tilfeldighet.

– Jeg satt og googla bestemora mi en dag, og fant ut at noen hadde lagt inn slekta som et familietre på nettet. Da ble jeg inspirert til å begynne med slektsforsking og oppdaget den samiske ætten, med hjelp av historiker Johan Ingvald Borgos ved Høgskolen i Nesna.

– Mange tror kanskje det bare er renblodssamer som kan skrive seg inn i manntallet. Men det stemmer ikke. Det har også med språk å gjøre og om du selv oppfatter deg selv som samisk, forklarer Wiken.

– Start slektsgransking

Han tror årsaken til at så få er oppført i samemanntallet nå, er assimileringspolitikken og fornorskingspresset som ble utøvd på fra 1800-tallet og utover.

– De som var halvt same ble registrert som blandingssame i folketellingene og de som var en tredjedels same ble ofte skrevet inn som nordmenn eller blanding. Da sier det seg selv at det tynnes kraftig ut i rekkene etter hvert.

Også bygdebokforfatter og historiker Leif Elsvatn mener det er grunn til å tro at det finnes langt flere samer enn det som oppført i manntallet.

– Ut fra det vi vet vet fra andre steder, kan man på generelt grunnlag si at det finnes flere samer enn det som faktisk er registrert i manntallet. Samtaler jeg har hatt med folk i mitt yrke som historiker bekrefter også dette, sier han.

Elsvatn mener det er viktig at flere stiller krav i forhold til egen bakgrunn, og at elevgruppene som får samisk undervisning blir større.

– Jeg oppfordrer folk til å drive slektsgransking og bruke rettighetene sine ved å skrive seg inn manntallet, sier han.

Jens Wiken tror ikke dagens unge sitter med noen frykt for å vite opphavet sitt.

– Fortsatt er det noen fordommer ute og går. Enkelte tror fremdeles at en same bor på vidda og har rein. Men sannheten er jo at de fleste samer i dag er sjøsamer og folk som ikke vet at de er samer. I motsetning til forfedrene, som var mer skeptiske, tror jeg de unge er mer nysgjerrige på dette, sier Jens Wiken.

Selv synes han det ville vært morsomt å lære seg både nord- og sørsamisk.

– Hvis jeg greier det, har jeg fått høre at jeg blir en av få i landet som snakker begge språkene. Siden jeg nå bor i sørsamisk område, kan jeg likegodt lære meg språket som gjelder her, smiler han.

Artikkeltags