Teatersuksess på kirkebakken

FEIRET KVARTETT: Forfattere og skuespillere (fra venstre): Tale Næss, Trond Peter Stamsø Munch, Kikki Stormo og Inga E. Næss.

FEIRET KVARTETT: Forfattere og skuespillere (fra venstre): Tale Næss, Trond Peter Stamsø Munch, Kikki Stormo og Inga E. Næss.

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Vegafolket fulgte spent med da Trond Peter Stamsø Munch framførte monologen om mestersmeden og falskmyntneren som vender hjem til øya etter ni år på Slaveriet i Trondheim.

DEL

Nå har Inga Elisabeth Næss omsmidd det autentiske dramaet fra 1800-tallet til dagsaktuelt, levende teater.

Den 29. mars 1837 anmeldte presten på Vega smeden Amund Torstensen Stavsmarken for falskmyntneri. Beviset var to falske sølvmynter, som Amunds kone Elen etter sigende mistet på gulvet da hun handlet på bua i Vegstein – og klangen var som av kobber.

En annen versjon går ut på at Amund ble avslørt da han ofret myntene i kirka. Sikkert er det, at Amund ble dømt til døden sammen med broren Ole og den 16 år gamle drengen Lorents. På prestens anmodning blir dommen over brødrene omgjort til livsvarig fengsel, Lorents får mildere straff.

Amund slipper ut etter ni år – kanskje fordi han er en dyktig mann som Vega-samfunnet har bruk for. Da er Ole død av koldbrann i sårene etter fangelenkene.

– Det kjennes godt å få denne teksten "hjem" til Vega, sier Inga E. Næss. Stykket "Smeden" ble første gang vist under Monologfestivalen i Trondheim i fjor – på plassen foran Slaveriet der Amund satt. Nå er jeg veldig glad for at vi kunne framføre det på stedet der hendelsene fant sted.

Guds nåde

Amund utførte arbeid på tårnet på kirka som ble tatt av stormen før den nåværende kirka på Gladstad. Kirkedøra i denne har lås som Amund har smidd, og inne på alteret troner to messingstaker han har laget. Amund Stavsmarken var i det hele tatt en håndverker av Guds nåde.

Tidligere bibliotekar i Vega, Anne Laksholm, kan berette at Amund ble bedt om å lage et skrin til selveste dronning Louise i Stockholm, med en lås så kunstferdig at det ikke fantes maken. Og presten – som både fikk ham anmeldt og argumenterte for benådningen, omtalte Amund og broren som "sjeldne genifulle arbeidere i nesten enhver arbeidsgren".

Selvbevisst

Den hjemkommende Amund – i Trond Peter Stamsø Munchs skikkelse – er følgelig en selvbevisst person, selv om han har mistet alt, Elen er blitt "enke" i kirkeboka og familien er kommet på legd. Han bykser kjekt over kirkegårdsmuren med øks i hånd, og gir seg til å spørre etter kone og unger. Stamsø Munch mener Amund har gjort et bevisst valg:

– Han kunne ikke komme smygende, han visste jo hva han var verdt! "Eg laga ikkje myntan før å bli rik, men før å sjå ke e kunn få tel", sier han jo.

Og han synes straffen har vært hard nok – altfor hard, når han tenker på broren som døde i fangenskapet. Ellers må jeg si det er fantastisk å spille denne rollen nettopp her på Vega. For meg er det første gang, men jeg håper vi får lov å gjenta dette.

Fornøyde tilskuere

Bjørg Sivertsen fra Holand og Arnhild Svendsgård fra Ørnes, synes det er flott at Inga E. Næss har tatt tak i det lokale stoffet.

– Det er nok mange som ikke kjenner denne historien, selv om "han Amund i Markjen" jo har levd og satt spor etter seg, ikke minst her ved kirka. Ni år gamle Magnus Mælum og sju år gamle Marte Mælum kommer nesten hver sommer fra Sørumsand for å ha ferie på oldeforeldrenes gård i Aspåsen.

Begge synes det er stas å få teater med i ferieopplevelsen, og synes stykket om den dødsdømte smeden er spennende.

– Kjempebra at han slapp å bli halshogd, i hvert fall! sier Magnus.

– Håper at han finner igjen kona og ungene sine, supplerer Marte.

Artikkeltags