Storslagen filmopplevelse

STORSLAGEN: Med film på lerretet og Helgeland Sinfonietta live i salen ble "Markens Grøde" en storslagen og annerledes filmopplevelse.
 (Foto: Snorre P. Sjøvoll)

STORSLAGEN: Med film på lerretet og Helgeland Sinfonietta live i salen ble "Markens Grøde" en storslagen og annerledes filmopplevelse. (Foto: Snorre P. Sjøvoll)

Artikkelen er over 8 år gammel

Helgeland Sinfonietta byr på en annerledes, men storslagen, opplevelse når de viser filmen "Markens Grøde" samtidig som de framfører originalmusikken til Leif Halvorsen.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Da Knut Hamsun ga ut romanen "Markens Grøde" ble den en umiddelbar suksess. Den ble trykket i 18.000 eksemplarer og boken ble lagt ut for salg 1. desember i 1917. Allerede før jul samme år var førsteopplaget solgt ut. Det er kanskje ikke overraskende. Her er det snakk om en episk roman som kom ut i brytningstiden hvor det moderne samfunnet trengte seg fram og Hamsun skriver om det gode og uforanderlige bondesamfunnet. Det ga gjenklang i datidens Norge.

Filmen "Markens Grøde", regissert av Gunnar Sommerfeldt, ble spilt inn i 1921. Den er tro mot Hamsuns fortelling om Isak Sellanrå som bryter ny jord utenfor allfarvei og bygger opp en gård det går an å leve av.

Lenge var man overbevist om at filmen hadde gått tapt, men i 1971 greide Norsk Filminstitutt spore opp en kopi av filmen i New York hvor den hadde premiere i 1929. Denne kopien var ikke fullstendig, men i 1991 ble det også funnet en kopi i hos det nederlandske filmmuseet. Ut fra disse to kopiene greide det norske og det nederlandske filminstituttet gjenskape det meste av filmen. Når man ser filmen kan man legge merke til at det er forskjellig kvalitet på scenene. For undertegnete spilte det mindre rolle. Teknisk sett er dette selvsagt film laget i kunstformens steinalderperiode. Historien er god og godt fortalt, da blir slike små finesser ubetydelige. Filmen skildrer rett og slett historien og Hamsuns ønskesamfunn på en praktfull måte.

Siden "Markens Grøde" ble spilt inn i 1921 er det selvsagt en stumfilm. Det vanlige var at man hadde en pianist som spilte musikk under framvisning av film. Så ikke med eposet "Markens Grøde". Fiolinisten Leif Halvorsen fikk i oppdrag å skrive musikk til filmen, og han skred til verket med et helt symfoniorkester i tankene.

Halvorsens musikk bygger opp under handlingen i filmen. Når man hører musikken i dag, kan man nesten tro at han bevisst lot seg inspirere av store, europeiske komponister. Uten at jeg kan bevise det, mente jeg å høre temaer som kunne vært komponer av Smetana, Wagner og når Oline graver opp liket av Isaks datter bannet jeg på at jeg hørte noen toner som kunne vært skrevet av Beethoven.

Tirsdag kveld var det Helgeland Sinfonietta som tolket musikken til Halvorsen under ledelse av dirigent Nicholas Carthy. Dirigenten timet musikken inn med nesten pinlig nøyaktighet slik at den traff scenene perfekt. Det bygger opp om både handling og spenning. Så samstemt var musikk og film tirsdag at de to delen framstår som den helheten de er tenkt å være. Helgeland Sinfonietta er så samspilt og kompakt at musikken i seg selv ble en flott opplevelse.

Snorre P. Sjøvoll

Artikkeltags