De var ikke redde for å klatre i trollskog og mosegrodd ur, de mange som kom for å se teater i Vefsn-Anna-hula i fjellet over Eidem søndag kveld.

Sagnet sier at ungjenta Anna fra Vefsn ble dømt for blodskam, ble strøket ut av kirkeboka og lyst fredløs. Kan hende har hennes egen mor spyttet henne i ansiktet foran øynene på sambygdingene.

Anna rømte, rodde ut på fjorden og havnet på Vega, der hun gjemte seg i ei fjellhule og overlevde ved å drikke melk fra beitende kyr.

Inspirert

Tale Næss har latt seg inspirere av det merkverdige sagnet og den trolske naturen der dette skal ha foregått, og stykket "Vefsn-Anna" oppføres nå for første gang der historien utspant seg.

– Det var fotografen Dag Arve Forbergskog som i sin tid gjorde meg oppmerksom på denne fortellingen, og den gjorde sterkt inntrykk på meg, sier Tale Næss.

Vi vet ingenting om Anna som historisk person, men skjebnen hennes er ikke mindre gripende for det. For hva skjer ikke med den som blir utstøtt fra fellesskapet? Hvordan er det å frykte enhver som måtte nærme seg, men samtidig lengte seg gal etter menneskelig kontakt?

Skuespiller Kikki Stormo, som med sterk energi og imponerende fysikk gestalter Anna, har funnet livskraft og ubendig vilje i skikkelsen.

– Hun må få utløp for disse kreftene før hun kan finne ro. Men hva gjør hun, når livet hennes er blitt en venting på det uvisse – i total ensomhet?

Hele familien

Tales tekst går inn i hennes følelser på en svært overbevisende måte.

– Det har vært veldig flott å jobbe stykket fram, og vi har øvet en uke her i hula, sier Stormo.

Tales ektemann, Trond Peter Stamsø Munch, har instruert stykket. Tidligere på dagen spilt han monologen "Smeden", skrevet av Tales mor Inga Elisabeth Næss, på kirkebakken på Gladstad.

– Ja, det har vært travle dager, og "hele familien" er jo involvert – pluss Kikki. Men vi er alle svært glade for å kunne jobbe her på Vega, og når vi både får så stort publikum og et ubeskrivelig vakkert vær – hva mer kan vi ønske oss, sier Stormo.

Kraftkost

Ekteparet Ingrid Falch Solbakk og Jens Solbakk synes de har hatt en flott teateropplevelse, der de pent og forsiktig finner veien ned den bratte lia.

– Dette var kraftkost! smiler Jens, og spår at forestillingen vil bli en tradisjon. Men da må publikum bruke gode sko!

– Tenk hva ei jente som Anna hadde vært gjennom, sier Ingrid. Jeg syntes teksten gir et veldig godt innblikk i hennes følelser, og skuespilleren gjorde en kjempejobb.

Kikki Stormo måtte virkelig trå til: På grunn av mye publikum måtte stykket spilles to ganger. Og flere ser det ut til å bli – for neste sommer skal Vega satse enda mer på teater i vakker natur.

Kari Wærum