Sømna Hornmusikks tradisjonelle konsert på svartsøndagen leverte god gammeldags julestemning. Mens snøen lavet ned utenfor fikk en nesten full kirke varmet seg på fin julemusikk fra korps og sangsolister.

Konserten åpnet med "Lurlokk", framført av Brith-Johanne Nikolaisen på neverlur. Så fulgte korpset med "Tenn lys", hvor Marie Solli Oppegård fra skolekorpset tente lysene i adventskransen underveis i sangen.

Pompøs messinglyd

Som hornmusikant i permisjon var det en spesiell og ny opplevelse å høre konserten som publikummer. Må blygt innrømme at jeg aldri hadde trodd at det ville høres så fint ut! Enten er det fordi jeg selv bare bidrar med ulyder, eller så er Sømna Hornmusikk rett og slett blitt veldig flinke. De fylte Sømna kirke med nydelig klang, og messinglyden da de spilte "We wish you a merry christmas" var akkurat så passelig pompøs som den bør være.

Hornmusikken hadde et variert utvalg av julemusikk i programmet. "Nordnorsk Julesalme" og "Deilig er jorden" var allsang med publikum, mens typiske vokalsanger som "Glade jul" og "Jeg så mamma kysse nissen", ble gjort uten sang. Og det med godt hell. Arrangementene var varierte, fra å høres litt storband ut i "The Christmas song", til brassbandlyden i "Jon Blund", og orkesterforsøket i Vivaldis "Vinter". Elena Ebbesen bidro både som akkompagnatør for sangsolistene, og sammen med korpset på en del av sangene.

Sangtalenter

Høydepunktet under konserten var uten tvil bidragene fra Hanne Wågan Olsen. Sømnajenta på 17 år er trombonist i Sømna Hornmusikk, og konferansier Berit Bjørnerud beskrev henne som en sangskatt fra egne rekker. Wågan Olsen sang "O holy night" sammen med Sømna Hornmusikk, og gjorde mang en publikummer blank i øynene med sin fine tolking. Enkelt, vakkert, og helt uten Mariah Carey-fakter.

De andre sangsolistene, Liv Eva Kristoffersen, Elise Mærlie og Marit Kvalø imponerte på flere sanger, kanskje aller mest på "Himlen i min famn". Carolas melodi med tekst av Erik Hillestad ble vart og sakralt framført av de tre med kun piano som akkompagnement. Veldig stemningsfullt, og konferansier Bjørnerud oppsummerte at det var rørende å se hvordan kulturskolen i Sømna begynner å gi virkning i bygda.