Skaper debatt med kontroversiell bok

DEBATT: Åsmund Eivindsen ønsker å avlive myten om samer som urfolk i Norge og på Helgeland. Han erkjenner at teorien hans er kontroversiell og ser fram til debatt om temaet. (Foto: Eivind Biering-Strand)

DEBATT: Åsmund Eivindsen ønsker å avlive myten om samer som urfolk i Norge og på Helgeland. Han erkjenner at teorien hans er kontroversiell og ser fram til debatt om temaet. (Foto: Eivind Biering-Strand)

Artikkelen er over 8 år gammel

Åsmund Eivindsen avliver myten om samene som urfolk i ny bok. – Utdatert, rasistisk tøv, mener Leif Elsvatn.

DEL

Tidligere kultur og biblioteksjef i Grane, Åsmund Eivindsen, bruker sterk lut i sitt nye bokhefte "Vi som dro i Norveg".

Han mener samene har tilegnet seg ufortjente særrettigheter og makt i Norge på grunn av et feiltegnet historiebilde.

– Jeg ønsker å ta et oppgjør med myten om at samene er urbefolkning i Norge. Seinere forsking med moderne dateringsmetoder og arkeologi viser at historien for Nordland og Trøndelag bør omskrives, hevder Eivindsen.

– Ikke urfolk

Han har samlet stoff om temaet i en årrekke og argumenterer sterkt for at steinalderfolket var de første menneskene som bosatte seg i Norge og på Helgeland. "Vi som dro i Norveg" åpner med en skjønnlitterær beskrivelse av hvordan det opprinnelige jeger- og fangstfolket etablerte seg i Norge for 10.000 år siden.

I andre del argumenterer han for at samene kom til Helgeland så seint for 200 år siden, i stor grad basert på gamle folketellinger, gravprotokoller, klokkerbøker og kirkebøker. "Når folketellingen i 1701 viser mange samer i Hattfjelldal, Vefsn og Rana, må en huske på at Helgeland strakte seg langt inn i Sverige. Etter grenseforliket i 1750 ble samene borte. En ny folketelling kom i 1801, da hadde Hattfjelldal bare 2 nomader. Disse to kom fra Åsele i Sverige og til Hattfjelldal i 1790. Etter å ha fått stamtavle på disse, ser vi at alle som driver med reindrift på Sør-Helgeland og i Nord-trøndelag nedstammer fra disse", skriver han i boka.

Første same i 1800

Ifølge Eivindsens materiale var Jon Brynnoldsen den første samen som etablerte seg i Grane rundt 1800. Familien benyttet Kappfjell, Bindal og Velfjord som beiteland, og etterkommerne fortsatte med å ta i bruk nye områder i Grane, Vefsn, Leirfjord, Hattfjelldal, Hemnes og Nord-Trøndelag. Samene har dermed knapt 200 år hevdrett på fjellbeite, hevder Eivindsen. "Øyene ble tatt i bruk på et langt seinere tidspunkt. I dag protesterer samene mot kraftutbygging, linjenett, veier, hyttebygging osv., og krever erstatning for dette, som om de var eier av fjell og land. I så fall må det være det største landerørveri som svenskættede samer har gjort i nyere tid, skriver han i boka.

– Kraftverket i Tosbotn og Brønnøy Kalk er nyere eksempler på dette. Det er også to kraftverk i Leirfjord som ikke kan bygges ut fordi samene krever historisk hevd på områdene. Dette blir merkelig når vi vet det var steinalderbefolkning i Leirfjord for flere tusen år siden, sier han.

Samiske navn

Eivindsen mener at en av grunnene til at de samiske interessene i dag kan trenere næringsutvikling bak sine krav om beiterett, er deres påstand om at kjente stedsnavn på Helgeland har samisk opphav.

Dette forklarer forfatteren imidlertid som et resultat av fornorskingen på 1900-tallet. "De første kartene over Helgeland hadde ingen samiske navn, men etter at samskolen kom og samene lærte å lese og skrive samisk begynte enkelte navn å komme på kartene. I dag er norske navn strøket, som Sommerveiskaret og Vinterveiskaret. Nå er det bare på samisk, argumenterer han i heftet. Den andre grunnen er de mange arkeologiske funnene som er gjort på Helgeland, oftest i forbindelse med kraftutbygging, har blitt tolket til å være av samisk herkomst, blant annet de mange fangstgropene i Grane.

Eivindsen skapte opphetet debatt da han framholdt påstandene i Helgeland Arbeiderblad for to år tilbake. Han er klar over at teoriene i "Vi som dro i Norveg" er kontroversielle.

– Flere vil mene at meningene dine framstår rasistiske?

– Det er bare tull. Jeg har et godt forhold til samene, men synes det er urimelig at noen påberober seg særrettigheter de ikke har. Det er noe som heter likhet for loven, sier Åsmund Eivindsen.

"Vi som dro i Norveg" er i salg i utvalgte butikker i Mosjøen, Grane, Hattfjelldal og Brønnøysund.

Artikkeltags