Roman-debutant på hjemmebane

DEBUTANT: Tor Martin Leines Nordaas jobber til daglig som journalist i Helgeland Arbeiderblad, og har tidligere gitt ut ei novellesamling. «Hjerneteppe» er hans første roman. (Foto: Øyvind Bratt)

DEBUTANT: Tor Martin Leines Nordaas jobber til daglig som journalist i Helgeland Arbeiderblad, og har tidligere gitt ut ei novellesamling. «Hjerneteppe» er hans første roman. (Foto: Øyvind Bratt)

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Tor Martin Leines Nordaas synes hjembyen Mosjøen fortjener sin egen oppvekstroman.

DEL

Romandebutanten gir 20. september ut «Hjerneteppe», det som etter all sannsynlighet er verdens første oppvekstroman fra Mosjøen.

Jeg må nesten skrive der jeg er kjent, og jeg synes jo det er en by som fortjener en roman. Jeg er glad i hjembyen min, til tross for at den har sine utfordringer. Mosjøen har oppdratt oss alle med sine gode og dårlige svar på våre ustilte spørsmål, sier Leines Nordaas.

Den knuste krukka

«Hjerneteppe» prydes av en klumsete sammenlimt lyseblå krukke, som så ulykksalig smalt i gulvet i Tor Martins barndomshjem i Mosjøen for 25 år siden. Krukka var for hans mor et viktig arvestykke, og det brente seg fast i den lille gutten å se moren stå å gråte over fyringsovnen på kjøkkenet.

Det er ingen hemmelighet at min oppvekst går hånd i hånd med den hovedpersonen min, Konrad, har i «Hjerneteppe». Han har hatt det bra, men har likevel et dunkelt drag over seg som han ikke forstår. Kanskje er det knyttet til grunnstemning i kroppen? Vi mistet mamma som 14 åringer. Da blir livet fort voksent, selv om det egentlig er kort. «Hjerneteppe» er anekdoter og minner knyttet til dette. Enkelte sterkere enn andre, sier Tor Martin, som tror at mamma tilgir han at han forteller hennes historie.

Mamma ble psykisk syk i 1987, og da var det ikke så mange som visste hva som lå i det. På mange måter ble hun en pioner, og det preget barndommen min, uten at den ble vond.

Morens hemmelighet

Blant annet i kapitlet «Lørdagen» beskriver Tor Martin utfordringen knyttet til å som barn være observatør av noe ukjent uten å forstå.

Det er interessant å bli voksen med en slik sorg. Da mamma døde i 1993, var det helt forferdelig, men samtidig fikk jeg så mye positiv oppmerksomhet. 14-åringen trivdes veldig godt i sentrum for dette, så for meg er nok mammasorgen sterkere som snart 35-åring. Hun surrer i bakgrunnen.

Tor Martin er særdeles ærlig og skildrende i sin bok, men en ting går han ikke inn på.

Hva som egentlig skjedde da hun druknet, synes jeg kan få være mammas hemmelighet, men Konrad velger å tro at hun ikke visste hva som skulle skje i enden av sykkelturen.

Luksus å skrive

Tor Martin ga ut novellesamlingen «Opp med fuglene» i 2009. Da sa han at debutromanen kom om to år. Det har tatt fire.

Det har vært fire år med fryd og forargelser. Det har vært en interessant læreprosess, sier Leines Nordås, som fra nyttår bli forfatter på heltid. Han tar to års ulønnet permisjon fra jobben som journalist i Helgeland Arbeiderblad, en permisjon signert av sjefen og velsignet av fruen.

Det blir et liv der luksusen ligger i å få lov å skrive. Jeg gleder meg til å sitte i skrivestua og skotte utover Vefsnfjorden.

Og det blir fortsatt handling hentet nært han selv, når hans neste roman skal festes til papiret.

Det blir en historie om et menneske som står meg nær, og så mye mer vil jeg ikke si. Eller, jeg kan jo avsløre at jeg er veldig glad i gamle damer, sier Tor Martin og blunker.

I høyeste grad inspirert av virkeligheten?

Jeg synes kunsten ligger i å fortelle, og jeg trenger ikke å dikte for å gjøre det. Jeg har egentlig vært åpen på dette i 20 år, så for meg er det ikke rart at jeg gir ut en bok som er så nær. Og om noen kjenner seg igjen i karakterene som omkranser Konrad, er jo det bare morsomt.

Artikkeltags