Kaldt og koselig da det ble arrangert konsert inne i Øyfjellet

PARAPLY OG SKARRING: De unge sangerne fra Dolstad begeistret publikum i en liten fjellhall i Mosjøen lørdag ettermiddag. Her synger de «Eg ve te Bergen», og da må man selvfølgelig skarre på R’ene under paraplyene.

PARAPLY OG SKARRING: De unge sangerne fra Dolstad begeistret publikum i en liten fjellhall i Mosjøen lørdag ettermiddag. Her synger de «Eg ve te Bergen», og da må man selvfølgelig skarre på R’ene under paraplyene. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

En kald fornøyelse er som regel en blandet opplevelse, men lørdag var kosen komplett i mild kulde.

DEL

Et oppslag på det høye gjerdet varsler om at uvedkommende ikke har adgang til det aller innerste hjørnet av industriområdet på Øya i Mosjøen, hvor en liten fjelltunnel brukes til oppbevaring av strøsand. Men lørdag var forbudet ugyldig, det var tvert imot vidåpent i den høye døra, der cirka 40 betalte seg inn for å høre tunnelkonsert med store og små kirkekorsangere.

Programmet besto av sju udødelige viser signert Knutsen og Ludvigsen, samt fem sanger med tro på evig liv. Grevlingen bor i taket, Jesus litt høyere, og begge var (kanskje) til stede i hallen da Drevja og Elsfjord barnekor, Dolstad kammerkor, Dolstad gutte- og jentekor og Dolstad barnekor begeistret sitt fornøyde og frosne publikum med sangglede, og noen flakkende blikk. Er det rart når det drypper fra oven?

Fant summetonen

Mild kulde betyr få varmegrader og synlig pust. Ei vifte jobbet på spreng før musikken tok over, men det var sistnevnte som varmet mest under hjelmen. Resten av kroppen måtte lunes av klapping. Noen reiste seg for å smådanse blodsirkulasjonen i fart fra rumpa og nedover.

– Hallen har en artig atmosfære, men reint akustisk er det litt vanskelig. Samtidig er det godt å synge her inne. Barnestemmene blir framhevet på en veldig god måte, sier Martha og Øivind Mikalsen, to voksne trådtrekkere blant ungene. Martha var til og med sitt ansvar bevisst før «Hallo! Hallo!», da hun viste fram en grå, gammeldags telefon med rør og snurreledning.

– Jeg tror jeg hører noe som heter summetone, sa hun, og flere voksne nikket. To generasjoner etter at Gustav Lorentzen og Øystein Dolmen skapte musikkhistorie med Knutsen og Ludvigsen, synger den oppvoksende slekt fremdeles titler som er altfor kjente til å ramses opp. Men vi må nevne svært sjarmerende dialektbruk på «Eg ve te Bergen», da til og med paraplyene kom fram. De kunne jo saktens trenges i dryppinga.

Kongebesøk?

Det øvrige programmet var to sanger av John Rutter, og tre gripende tekster fra «Hotell de tusen stjerner», en musikal av Tore Thomassen som ble satt opp i Drevja kirke i april. Turid Reielsen og Agnes Andersen framførte dessuten en sterk dialog der et gatebarn i Bolivia ble intervjuet om hvor kaldt det er om natta. Da tålte vi godt å hutre i Øyfjellets lilletå. Dette var andre konsertrunde, og blir det en tredje i 2019, er kanskje laget toppet?

– Det gjelder å være optimist, sa Martha til publikum. For plutselig kommer kongen.

Artikkeltags