Øl og øde landskap

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Bjørn Jens mener det er en kunst å skrive enkle låter. «Svartisen» er hans eksamen etter «Mackøl og måsegg».

DEL

Sandnessjøværingen er i Nashville tre–fire måneder i året, og blant låtskriverne på plata finner vi blant annet avdøde Johnny Cash, mens Tommy Barnes som var manageren til OJ har oversatt en låt.

– Jeg har ikke hatt de drømmene om å bli kjent der borte, jeg drømmer om å få oversatt mine tekster til amerikansk. «Heim te Helgeland» er blitt «Home To Tennessee», sier Bjørn Jens. Han sitter i kjelleren på Kurbadet i Mosjøen. «Svartisen» skal i butikkhyllene og det er musikeren selv som har den oppgaven. En sliten van er hans venn på veien.

– En kunst å skrive enkelt

«Svartisen» er Bjørn Jens sin 15. plate siden 1987. Gjennombruddet kom med «Mackøl og måsegg» i – 95.

– Mange sier den er enkel, men det er en kunst å skrive enkle låter også. Du blir i jævlig godt humør av den. En mann kan sitte på pub fordi kona har forlatt ham og alt han har igjen er fuglen, og ennå blir han glad når jeg spiller «Mackøl og måsegg», sier Bjørn Jens. Han er ute med sin 15. cd siden 1987, og som vanlig handler det om hverdagslivet, ispedd litt småpolitikk. Han skriver om sjøfolk og utflagging, konemishandling og kjærlighet. Om det å være borte fra noen du er glad i.

– Hvilken låt har betydd mest for deg?

– For meg personlig er det «Oddemann». Den skrev jeg på to servietter mens broren min lå i kista baki bilen. Det er ikke hver dag jeg har lyst til å spille den i et rusa lokale, men det er folk i det lokalet som trenger å høre slike sanger likevel. Alle opplever å miste noen før eller seinere. Dette blir min eksamen etter «Mackøl og måsegg». Jeg vet hva jeg kan og ikke kan, og jeg mener det er bedre å selge 5000 eksemplarer av hver plate enn å selge 100.000 en gang. Jeg har min skare.

Hjemlengsel

Tittellåten «Svartisen» ble til på oppfordring fra driveren av kafeen ved Svartisen, og er en hyllest til naturen rundt Svartisen og en lengsel om å reise tilbake til hjembygda fra storbyen.

– Plate er ikke blod-country, men mer rock 'n' roll og country-rock – og typiske Bjørn Jens ting. Alle disse låtene har vært inne i meg i flere år, pluss at folk har gitt meg sanger jeg selv har leita etter, sier Bjørn Jens. Selv er han ikke så glad i å skrive låter til andre – fordi han ikke vet noe om hvordan andre opplever livet.

– Men jeg har vært sjømann, jobbet i fengsel på Ullersmo og i Bodø, og vært på veien i 20 år, så jeg er vant til å observere folk. Og så var jeg en villmann da jeg var rundt 30 – og jeg har en sesong som keeper i MIL. Det var et flott miljø. Men du vet, livet er som en racerbil, det suser rett forbi deg, sier Bjørn Jens.

Dagen etter er han på tråden igjen:

– Du, jeg må sende en takk til Studio Nord og Rønnes Trykk som hjalp meg i sluttfasen, sier han. Fra nå av er det bare «Svartisen» som gjelder. Bjørn Jens tipper det blir en slager – i hvert fall i Salten.

Artikkeltags