Stor forestilling om toppløse damer

Skuespill: Tatjana Osipova forsøker å posere på kommando fra fotografen, spilt av Rolf Bjørnå. Bak: Trine Bjørnå, som spilte den kreftsykes kone Anja. Foto: jon steina rlinga

Skuespill: Tatjana Osipova forsøker å posere på kommando fra fotografen, spilt av Rolf Bjørnå. Bak: Trine Bjørnå, som spilte den kreftsykes kone Anja. Foto: jon steina rlinga

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Onsdag bød Vefsn teaterlag på premiereforestillingen «Kalenderpikene», opprinnelig skrevet av engelskmannen Tim Firth og basert på en sann historie. Vefsn teaterlag har imidlertid justert fortellingen med flere referansepunkt til Helgeland og Mosjøen, for eksempel med flere henvisninger til bygdestriden mellom Mosjøen og Mo i Rana.

Fakta om Kalenderpikene 

Stykkets hovedtematikk er kreft. Enkelt fortalt så går historien ut på at en gjeng kvinner i Vefsn kvinneforening skal samle inn penger til en ny sofa på pårørenderommet på sykehusets kreftavdeling. Publikum blir på humoristisk vis presentert for en heller trasig foreningen som tilbyr intetsigende foredrag om brokkoli og som vektlegger konstant prat om kakeoppskrifter og er opptatt av å synge «skikkelige» sanger symbolisert flere ganger i stykket med melodien «Mellom bakker og berg».

Det bærende elementet i historien er at mannen til den ene kvinnen dør av kreft. Den kreftsyke Jon spilles av Bjørn Iversen, mens Trine Bjørnå gestalter Anja som etter hvert blir enke.

Døden får kvinnene på sporet av å gi et bidrag til kreftsaken. Det er under opptrappingen til en kostymeparade at ideen om en alternativ kalender dukker opp, da i form av at kvinnene stiller toppløse foran fotografen (spilt av Rolf Bjørnå).

Døden setter også det monotone foreningslivet på prøve.

Med salg av toppløse damer i en kalender så begynner ballen å rulle. Det hele tar av med et mye større medieoppbud («mediekaos») og mye mer oppmerksomhet enn kvinnene hadde forestilt seg. Dette skaper en rekke tumulter internt i foreningen. Ikke alle er enige om at kalenderen var den riktige sti å gå.

Jeg ble imponert over teaterstykkets volum. Ikke bare inneholder det enormt mye dialog, og dermed mye tekst å huske på for skuespillerne.

Det inneholder også et stort antall situasjoner, scener og kostymeskift. I tillegg presenterer teaterlaget flere sidehistorier og konflikter underveis. Tatt i betraktning omfanget og at Kalenderpikene varte i nærmere to timer så er jeg usikker på om alle historiene burde være med, eller om det var lett å holde en rød tråd i alt. Mulig det bare er meg, men jeg satt igjen med en følelse av at det ble litt for mange historier å sy i hop til et hele. Stykket kunne kanskje vært strammet opp noe.

Skuespillermessig synes jeg at teaterlaget imponerte. Jeg følte at samtlige levde seg inn i rollene sine og var troverdige. Det ble også mye moro ut av grimaser og av kostymer. Spesielt synes jeg at Lise Hagfors har det lille komikergenet ekstra.

Om humoren som lå latent i flere dialoger alltid kom like godt fram, er jeg mer usikker på.

På meg gjorde «Sveta» det skarpeste inntrykket, spilt av Tatjana Osipova. Hun imponerte, rett og slett, spesielt i en monolog hvor hun harsellerte med golfklubben. Osipova høstet applaus da monologen var ferdig.

I det stor og det hele så var dette et interessant og til tider småmorsomt teaterstykke, med en viktig og alvorlig undertone.

PS: 133 kjøpte billett onsdag. Det er altfor få.

Artikkeltags