Lydmakeren med zombistemmene

ZOMBIESTEMMER: Kjetil Trøan baserte zombiene på menneskestemmer. Blant annet en strupesangers - og sin egen. 
(Foto: Sigfrid Hagerup)

ZOMBIESTEMMER: Kjetil Trøan baserte zombiene på menneskestemmer. Blant annet en strupesangers - og sin egen. (Foto: Sigfrid Hagerup)

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Hvordan høres en blodtørstig nazizombie ut? Kjetil Trøan (32) fra Vega vet svaret.

DEL

Kjetil Trøan er hjemme på Helgeland etter at siste lyd er lagt på skrekkfilmen "Død Snø" som har premiere like over nyttår. Eller en feelgood-nazi-zombie-splætter-komedie, som produksjonsselskapet skriver selv. Lyddesigneren har vært med på å lage noe helt nytt i norsk film.

– Du kan absolutt kalle det en splætter, mener Kjetil.

– Det gikk med et halvt tonn blod i effekter, og det var blod overalt, på utstyr, og selvfølgelig over de stakkars skuespillerne, flirer han.

Zombie og strupesang

Innspillingsperioden i Øksfjord i Finnmark i 20 minusgrader er over, likeså er produksjonsarbeidet i Oslo.

– Det har aldri blitt laget en sånn film i Norge før, så vi hadde ingenting å sammenlikne oss med. Da jeg skulle lage lyden til zombiene fikk jeg tips om å bruke stemmen til en løve eller gorilla. Men det endte med at jeg laget alle zombielydene av menneskestemmer. Du hører at det er noe menneskelig i dem, og det blir mer naturlig, forteller Kjetil Trøan.

Det gikk med 100 menneskestemmer for å få til alle zombiene, så det var en stor jobb, forteller Kjetil Trøan. forteller Kjetil Trøan. Støvsugerslanger og støvsugerrør, jordbærsyltetøy og veldig mye triksing er resten av ingrediensene av zombiestemmene. Og til sjefszombien har han brukt stemmen til en strupesanger.

I filmen har Kjetil en aldri så liten zombierolle selv også.

– Det er sjeldent at fagsjefene får muligheten til å være med foran kamera, men en dag var det en veldig rolig scene, så jeg fikk være zombie på en åsrygg. Det var veldig morsomt.

Jobbet med Ane

"Død Snø" handler om en gjeng medisinstudenter som drar på hyttetur i påskefjellet i Finnmark. Planen er fjell, ski, sol og hyttekos. Men en bataljon nazizombier som hjemsøker fjellene har helt andre planer for studentene. Under opptakene i Øksfjord jobbet Kjetil Trøan med skuespillere som Bjørn Sundquist, Ane Dahl Torp, Charlotte Frogner og Vegar Hoel.

– Jeg tenker ikke så mye over det, men å jobbe med Bjørn Sunquist var litt spesielt. Jeg har vokst opp med ham på TV, også spilte han i "Dykket", som er en av mine norske favorittfilmer. Men skuespillere er jo som vanlige folk. Også er jeg litt svak for Ane. Hun var ekstremt naturlig, hadde ingen nykker. Hun måtte ta løpescenen i djupsnøen to ganger ettersom vi brukte snøscooter i opptakene, en gang for bilde og en gang for lyd. Hun var veldig opptatt av at det skulle bli riktig, selv om hun fortalte etterpå at hun fikk blodsmak i munnen av all løpingen, forteller Kjetil.

Drømmejobb

- Lyd er 60 prosent av opplevelsen, selv om alle fotografer vil si at det er bildet. Det er enklere å sette følelsen med en lyd enn med bilde, der må det mye mer forklaring til. Med lyd skaper det gjenkjennelse til noe du har hørt før, understreker Kjetil Trøan.

Drømmejobben er å få jobbe med en skikkelig guffen krigsfilm. Ikke fordi han er glad i krig, men fordi det er lydteknisk utfordrende.

Ideer på Vega

– Egentlig skulle jeg bli musikkteknikker, det var derfor jeg begynte på Nordisk Institutt for Scene og Studio. Men første året måtte vi gå gjennom alle typer lyd og da jobbet vi med en kortfilm. Da ble jeg fullstendig bitt av basillen. I fordypningsåret valgte jeg lyd og bilde og var heldig å få noen jobber for NRK, sier vegværingen. Etterpå fikk han jobb i Lydhodene, som jobber mye med tegnefilm. Deriblant "Den danske poeten" som ble belønnet med Oscar. Trøan var også med i lydteamet til "Himmelblå" og neste store prosjekt er "Kill Buljo" 2 og 3 som skal spilles inn i Thailand i første halvdel av 2009. Innimellom prøver han å få så mye tid på Vega som han kan. Og tid til å dyrke naturen. Nå venter en lavvotur i Sarek nasjonalpark i Sverige.

– Jeg er ikke et bymenneske, og synes det er veldig fint på Vega, vi har fjell og hav og alt. Det er en perfekt plass for å få nye ideer, står du fast kan du bare gå deg en tur i fjellet, og så kommer det, mener Kjetil Trøan.

– Hvor er du om 10 år?

– Jeg ser ikke så mye framover, men da tror jeg kanskje jeg er bonde. Semibonde muligens, med et lydstudio på Vega.

Artikkeltags