Kvinnehistorisk fortellerglede

FORTELLERGLEDE: Elisabeth Aasen fortalte om norske og vesteuropeiske kvinners liv og påvirkning gjennom flere hundreår, med stor innlevelse og fortellerglede. (Foto: Asbjørg Sande)

FORTELLERGLEDE: Elisabeth Aasen fortalte om norske og vesteuropeiske kvinners liv og påvirkning gjennom flere hundreår, med stor innlevelse og fortellerglede. (Foto: Asbjørg Sande)

Artikkelen er over 6 år gammel

Eidsvoll i 1814 var en mannsbastion. Men kvinnene var ikke så usynlige i det norske samfunnet som mange vil ha det til.

DEL

I løpet av knappe tre timer torsdag kveld ga filologen og forfatteren Elisabeth Aasen et riss av de sentrale maktstrukturene i det norske samfunnet på denne tida, som de færreste av oss ikke-fagfolk fikk med oss fra historietimene på skolen. Hun trollbandt publikum på Kulturverkstedet i Mosjøen med sin fortellerglede og detaljkunnskap om kvinneliv og samfunnsforhold, fortrinnsvis i de høyeste sosiale lag av befolkningen.

Klassekamp

For det var ikke allmuen som møttes på Eidsvoll. Heller ikke allmuens menn hadde noe de skulle ha sagt på denne tida. Allmenn stemmerett for menn ble først innført i 1898, bare 15 år før den også ble gjort gjeldende for alle kvinner. Derfor var kampen for stemmeretten gjennom hele 1800-tallet like mye en klassekamp som en kvinnekamp, understreker Aasen.

Arrangementet ble det første i Vefsn som markerer 200-årsjubileet for Grunnloven, og det var kvinnene bak den lokalhistoriske boka «Spor etter mødrene» fra 1996 som hadde invitert Aasen tilbake. Hun får nemlig æren for å ha inspirert forfatterne til å finne fram til sterke kvinner i lokalsamfunnet og dokumentere hva de har betydd i foreningsliv, arbeidsliv og politikk.

Dokumentasjon

Nettopp dokumentasjon er viktig, mener Aasen. Hun har gjort et nitid arbeid med å synliggjøre kvinnenes stemmer gjennom flere hundreår med sine seks historiske verk om vesteuropeiske kvinners bidrag i samfunnsdebatten. Det ble et blikk inn i de rikes verden. For det var storborgerskapets og embetsstandens kvinner som hadde kunnskap og mulighet til å skrive, romaner, biografier, fortellinger og brev.

Aasen ga ingen spesielt flatterende beskrivelse av de «vanvittig rike» kvinnenes liv. Strenge sosiale normer regulerte livene deres, og borgerskapets damer som ikke ble gift, hadde særdeles lite handlingsrom. En borgerlig kvinne kunne nemlig ikke tjene egne penger. Men mange av dem var likevel viktige strateger og kunne påvirke samfunnsutviklingen gjennom ekteskap og familie.

Publikum besto i hovedsak av godt voksne kvinner. Mange kunne nok gjerne sett at flere yngre også viste noe større interesse for å hente inspirasjon for å videreføre formødres innsats for demokratiske retter for alle.

FAKTA:

SEMINAR

«Var kvinner synlige i 1814?» med forfatter Elisabeth Aasen

Arrangør: «Spor etter mødrene» og Kulturverkstedet

40 tilhørere

Asbjørg Sande

Artikkeltags