Intet svar å få om tusenårssted

TUSENÅRSSTED: Vevelstad Bygdetun er ett av tusenårsstedene i Norge. Men det er det få som vet. (Foto: Linda Storholm)

TUSENÅRSSTED: Vevelstad Bygdetun er ett av tusenårsstedene i Norge. Men det er det få som vet. (Foto: Linda Storholm)

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Holmestrandkvinnen Helga Opsett har i tre og et halvt år forsøkt å få svar fra Vevelstad kommune på hva som er kommunens tusenårssted. Uten hell.

DEL

Opsett har i flere år jobbet med en oversikt over alle landets tusenårssteder på nettstedet Wikipedia. Første gang hun prøvde å få svar fra Vevelstad kommune var i februar 2006. Da hun ikke fikk svar tillot hun seg å sende en e-post med påminnelse om saken i mai samme år. Det skjedde fortsatt ingenting, og Opsett sendte på nytt en påminnelse nyttårsaften 2006.

Ga seg ikke

Opsett er ikke en dame som gir seg så lett, og purret nok en gang. Nå den 7. januar 2007. Nå endret hun adressen fra postmottaket i kommunen til ordføreren, og det resulterte i svar. Ordfører Ken-Richard Hansen mente i en e-post to uker seinere at det måtte la seg ordne. Han opplyste at kommunen har tusenårssted. Han glemte bare å si hvor.

Et drøyt år seinere, i april 2008 sender Opsett nok en mail.

Men fra Vevelstad er det stille. I juni har hun gitt opp ordføreren, og sender mailen til administrasjonssekretær Rune Solli isteden. Han er litt kjappere med svaret, og tre dager etterpå får Helga svar på at hun tidligere har sendt mailen til feil postmottak. En adresse kommunen har sluttet å bruke. Administrasjonssekretæren kommenterer også at ordføreren har svart, og at Opsett gjerne må kontakte ordføreren igjen hvis hun lurer på noe mer.

Helga Opsett svarer at e-postadressen er funnet på kommunens hjemmeside. Kanskje denne burde oppdateres, spør hun retorisk.

Fire års arbeid

Helga Opsett har brukt fire år på å samle oversikten over norske kommuners tusenårssteder. Og det er i Nordland og Nord-Trøndelag vi finner de kommunene som har vært tregest til å svare. Sammen med Vevelstad er det nemlig bare Lødingen og Høylandet som står igjen. Narvik kom på plass for to uker siden.

Opsett forteller at hun er ivrig bruker av nettstedet Wikipedia, og oppdaget at det ikke fantes en samlet oversikt over tusenårsstedene, så da ville hun lage en.

– Jeg ringte først til Kulturdepartementet for å få oversikten, men de hadde ingen. Da var det bare å sette i gang og lage en selv, sier Opsett.

Bryter forvaltningsloven

Hun har sendt e-poster til alle landets kommuner i tur og orden, og mens noen aldri svarer har mange også vært raske med å svare. Til de tregeste sendte hun etter hvert e-poster til kultursjefer og ordførere.

– Det er skremmende å oppleve at ikke ordførere svarer på e-posthenvendelser. Det er brudd på forvaltningsloven, legger hun til. Opsett opplevde også skeptikere blant landets kommuner som lurte på hvorfor hun ville vite hva som er tusenårsstedet.

– Det er jo offentlig informasjon, ingenting å skjule i hvert fall, sier hun oppgitt. Hun har også møtt mange som rett og slett ikke husker hva som er kommunens tusenårssted. Mindre enn ti år etter den store nasjonale satsingen ble gjennomført.

Artikkeltags