- Det var lite språk å få ut av dem. En dag sang vi "Alle fugler små de er", og plutselig kom det fra pasientene "kommet nå tilbake"

Til den to dager lange konferansen har det kommet fagfolk fra hele landet. Det er Audun Myskja var foreleser. Myskja en norsk lege, forfatter og musiker. Han er fagveileder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, og forklarte hvordan han rent tilfeldig oppdaget den positive effekten som musikk kan føre til.

– Jeg hadde to pasienter med diagnosen demens. Det var lite språk å få ut av dem. En dag sang vi «Alle fugler små de er», og plutselig kom det fra pasientene «kommet nå tilbake». Det viser seg at musikk har denne effekten, og den kan også har positiv effekt på taleevnen en stund etter at musikken stopper. Pasienter som før var uten tale, fikk plutselig en stemme.

En av dem som hadde tatt turen til konferansen var daglig leder ved nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Odd Håpnes. Han var klar på at musikk er veien å gå.

– Vi vet at det fungerer. Nå må vi bare kartlegge hvordan vi skal gå fram, og kartlegge hva folk liker. I dag er det svært sjelden at slike tilbud gis av kommunene, fordi det ikke er en lovpålagt oppgave. Men spesielt nyere forsking viser at hjernen aktiviseres ved hjelp av rytmer og musikk. Dette kan bidra til å dempe uro hos demente, og vi ser også en effekt av redusert bruk av tvang. Musikk er med på å gi mennesker bedre livskvalitet, og derfor er dette prosjektet så viktig, sier Håpnes.

Samarbeid

Elisabeth Ødegård (kulturskolen og Norsk kulturråd), Ragnhild Skille (Norsk kulturråd), Anne Sofie Mentzen (Kulturskolen for AlLe), og Sigrun Fostad, synes det å bruke musikk som behandling i helsevesenet er en spennende tanke.

– Det er ofte at eldre med demens mister språket. Men med bruk av rett musikk, så kan pasienten våkne opp, og husker veldig ofte tekstene til musikken, smiler de.

Det er ikke bare innenfor demensomsorg de ser at musikk spiller en stor rolle.

– Også ved behandling av psykisk syke, samt unge mennesker som lider av langvarige depresjoner. Teknikken er den samme, men valg av musikk vil selvsagt variere. Uansett utgangspunkt. Alle har et forhold til musikk, og musikk kan hente fram både språk og motorikk.

Suksess

Da prosjektet tok form var tanken å involvere de nærmeste kommunene på Helgeland. Konferansen ble en stor suksess med deltakere fra hele landet. Fra Helgeland var deltakerne fra Vefsn,Alstahaug, Leirfjord, Sømna, Brønnøysund, Hemnes, og Rana.

– I dag skal vi se på kulturskolenes rolle, og hvordan vi kan hjelpe. Vi kan være en veldig støtte. Vi tror på en ny vei for kulturskolene, og kanskje er dette veien å gå, sier kulturskolerektor i Alstahaug og Leirfjord, Anne Sofie Mentzen.

Prosjektet er i startfasen, og har fått 300.000 i økonomisk støtte fra KS. Fram til juli 2020 skal gruppen finne svarene på hva som trengs for å gi mennesker et bedre liv.

– Vi har fokus på økt livskvalitet for eldre, for psykisk syke og for ungdom. Vi ser også at dersom denne gruppen får hjelp og mindre plager, så fører dette også til redusert sykefravær blant de ansatte.