Fra gård til gård

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Espen Andresen (40) har skrevet "Gardshistorie for Vefsn". Det er ingen sladrebok.

DEL

Grane har fått sin gårdshistorie, Hattfjelldal er nesten i mål og nå er også Vefsn-gårdene dokumentert i bokform. I alle fall noen av dem. Det første bindet av "Gardshistorie for Vefsn" tar for seg Ømmervassbygda og øvre del av Drevja. Cand.philol. Andresen begynte å jobbe med gårdshistorien i 2000, og nå er den altså på markedet – med solide 546 sider.

– Det er en stor lettelse. Jeg grua meg litt til å se den, men nå har jeg en god følelse. Jeg er fornøyd med trykking og layout. det er hele tiden et kompromiss med den faglige plasseringen og hensyn som må tas for å gjøre den lesbar, sier Andresen. Han er allerede i gang med Ner-Drevja.

– Nå skal jeg være litt forsiktig, he-he, men den skal komme i 2010, sier han.

Økonomi

26 gårdsnummer er utgangspunktet for boka, men med flere bruk på hver gård, husmannsplasser og småbruk blir det atskillig flere bruk som er dokumentert. De eldste gårdene er fra slutten av 1630-tallet. Nå er det bare et gårdsbruk igjen i Ømmervatn, og to i øvre del av Drevja.

– Jeg har blant annet brukt geologiske kartverk for å se naturgrunnlaget for gården, skattelister, bygselbrev og kirkebøker. Skiftemateriale viser at det ble drevet handel både med Mosjøen, på Rynes og på Hemnes, forteller Andresen.

– Har du fått noen overraskelser?

– Gårdhistorie ble ofte kalt for sladrebøker, men jeg har prøvd å legge hovedvekt på økonomien på gården og utviklinga av de sosiale forholdene. Slektshistoriebiten utgjør en tredel av boka, så du skal kunne finne slekta di her. Og det var helt vanlig, da som nå, at man fikk to–tre unger før man gifta seg. Det er jo ikke noe nytt. Folk giftet seg opptil flere ganger, men det var fordi de var enker eller enkemenn, sier han. Hovedvekta på den nyere historien, etter 1900-tallet, er skrevet etter intervjuer med nålevende personer.

Stedsnavn

Andresen er utdannet innen historie og geografi og har tidligere forfattet bedriftshistorien for E-verket i Kristiansand. Han har også skrevet flere artikler i Årbok for Helgeland og Far etter fedrane, mange er biprodukter av "Gardshistorie for Vefsn". Bygdebokforfatteren mener boka bør fenge alle som interesserer seg i historie for Vefsn-regionen.

– Den vil gi dem et perspektiv, spesielt på eiendomsforhold og utviklinga i landbruket. Den vil også være interessant for dem som har røtter i gamle Drevja kommune, sier han.

Opprinnelsen på stedsnavna er et selvsagt tema i gårdshistorien. Ofte fikk gårdene navn etter naturformasjonene, eksempler er Hatten, Blåfjell, Sandbukt og Almlia. Men så er det noen nøtter da, som Angermoen, Keggvika, Neververi og Smalburemma.

– Angermoen kommer trolig av å angre. At noen har forlatt plassen og angret på at man bosatte seg der, forteller Andresen. Han har hatt mange faglige diskusjoner angående stedsnavn, både med Kjell Jaconsen, Kjell Øksendal og Per Smørvik.

– I boka gjøres ei vurdering, men jeg prøver å presentere andre tolkinger også, sier Espen Andresen.

Artikkeltags